Eidsvoll prestegård ligger ca. 400 meter sørøst for Eidsvoll kirke.
I likhet med kirken har prestegården røtter tilbake til middelalderen, men bygningene er av langt nyere dato. Eidsvoll hadde sin største historiske betydning mens det forrige gårdsanlegget stod. Det ble oppført i 1720. Da Eidsvoll kirke ble gjenreist etter brannen i 1762, ble prestegårdens storstue brukt til gudstjenester.[1] På 1800-tallet var størrelser som Nicolai Wergeland (1817–48) og Eilert Sundt (1869–75) sogneprester her, og i førstnevntes embedstid vokste både Henrik Wergeland og Camilla Wergeland opp på gården. Wergeland, Sundt og en rekke andre prester er for øvrig portrettert på bilder under orgelgalleriet i kirken.
Denne prestegårdsbygningen brant ned til grunnen i 1877, og dagens anlegg er fra etter det. Anlegget var i sin tid foreslått fredet, men forslaget ble trukket i 1984. Riksantikvaren har imidlertid foreslått at prestegårdstunet med omgivelser blir regulert til spesialområde for bevaring. Tunet er ikke spesielt langt fra kirken, men fremstår ikke som en samlet enhet med den. Uttunet er utskilt og brukes til opplærings- og aktivitetssenter for psykisk utviklingshemmede, og drengestuen brukes til en utstilling om Wergelandsfamilien og Eidsvoll. Eidsvoll stasjon og en rekke andre eiendommer er utskilt fra prestegården, som i sin tid var en av Eidsvolls største gårder. Den har adresse Camilla Colletts veg, og det er laget en kultursti i omgivelsene som inngår i Pilegrimsleden.
