Eidsvoll var en av de illegale avisene som ble utgitt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Det var en av de første illegale avisene til å bli utgitt i Norge etter den tyske okkupasjonen. Avisa ble ifølge Ebba Espeland[1] startet av seks menn som hadde vært med i de innledende kampene mot tyskerne, men så blitt internert på Hvalstadmoen.[1] Blant de seks mennene var Olav Gjærevoll og Bjørn Reinertsen.[1] Ifølge artikkelen om avisa Vi vil oss et land, var det flere senere kjente motstandsfolk fra Oslogjengen med på oppstarten.
Under navnet Vi vil oss et land, kom avisa raskt opp i et opplag på 5 000 eksemplarer, og tyskerne rullet opp en del av nettverket. Halve gruppa ble arrestert, i tillegg til boktrykkeren på Hamar. Gjærevoll klarte å komme seg til Sverige, og ba Bjørn Reinertsen og deres felles skolekamerat Anne-Sofie Østvedt om å videreføre arbeidet. Sammen med andre fra motstandsmiljøet på Blindern, drev de oppfølgeren Eidsvoll med et opplag på 2–3 000 frem til også dette illegale distribusjonsapparatet ble rullet opp av tyskerne sommeren 1942.[2]
Eidsvoll ble utgitt av en gruppe studenter på Blindern etter at Vi vil oss et land ble rullet opp og måtte innstille i 1941. Opprullingen gjorde imidlertid at de ikke kunne overta verken utstyr eller manuskripter fra denne avisen. De måtte starte på bar bakke. Av sikkerhetsgrunner besluttet de dessuten å gi avkall på det opprinnelige avisnavnet.
De klarte å få tak i et par skrivemaskiner og en nesten ubrukt duplikator. Den første tiden flyttet de utstyret fra hybel til hybel, deretter til en hytte i Skedsmo, så til et verksted på Hasle, og til slutt til en hytte på Strømmen.
Trykksaken nådde et opplag på 2 – 3000, og et nummer kunne være på 8 – 10 sider. Eidsvoll ble spredt ut over landet gjennom posten eller som ilgods i pakker til andre byer. Dels ble avisen sendt til adresser skrevet av etter lister i rikstelefonkatalogen, i de fleste tilfeller til mottagere utgiverne ikke kjente.
Avisen led et alvorlig tilbakeslag da store deler av distribusjonsapparatet ble rullet opp. Etter dette klarte den kun å komme med noen få nummer før den til slutt stanset sommeren 1942.
I gruppa som sto bak Eidsvoll inngikk Hans-Petter Nesvold, Joar Markali, Bjørn Reinertsen, John Sanness og Anne-Sofie Østvedt. Sannes, som skrev stoffet til Eidsvoll, måtte flykte til Sverige i november 1941. Markali ble tatt i forbindelse med avisutgivelsen, og satt i Sachsenhausen til krigen sluttet. Reinertsen deltok senere i XU og falt i kamp med Gestapo.[3]
Referanser
