For å styrke stabilitet og moderasjon i området har Egypt gitt militær hjelp og trening til en rekke afrikanske og arabiske nasjoner. Selv om Egypt ikke er medlem av NATO, forblir landet en sterk militær og strategisk partner og er med i NATOs forum kalt Middelhavsdialogen. Det egyptiske forsvaret er blant de sterkeste i området og gir Egypt regionalt og militært herredømme som bare kan utfordres av Israel.[3][4] Det egyptiske forsvaret er det sterkeste i hele Afrika.[5] Egypt er ett av få land i Midtøsten med en rekognoseringssatellitt og sendte opp en annen i 2007.[6]
De væpnede styrkene har betydelig makt og selvstendighet i den egyptiske staten.[7] De er også innflytelsesrike i næringslivet, hvor de blant annet er med i bygging av veier og hus, forbruksvarer og resortledelse.[7] Mye militær informasjon er ikke offentlig tilgjengeliggjort, deriblant informasjon om budsjett, navnene på de ordinære offiserene og militærets størrelse (som regnes som en statshemmelighet).[7]
USA gir årlig militær støtte til Egypt og denne støtten utgjorde 1,3 milliarder USD i 2009 (inflasjonsjustert til 1,33 milliarder USD i 2011).[9] Denne pengesummen ligger kun bak USAs støtte til Israel.[10]
Den egyptiske hæren benytter militært utstyr fra USA, Frankrike, Brasil, Storbritannia, tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Utstyret fra Sovjetunionen blir gradvis erstattet av nytt og moderne utstyr fra USA, Frankrike og Storbritannia, men en stor del av dette produseres imidlertid i Egypt under lisens, slik som M1A1 Abrams. Produksjonen av denne stridsvognen gjør Egypt til verdens nest største eier av den nyeste generasjonen hovedstridsvogner i området etter Israel og nest største hvis Syria med sine eldre generasjoner stridsvogner tas med i betraktning. Det er verneplikt i hæren og de andre forsvarsgrenene for menn i alderen 18-49 år. De som ikke har en grad fra universitetet må tjenestegjøre i tre år som vervede soldater. Menn med en generell grad fra videregående skole tjenestegjør i to år som vervet personell. Menn med en universitetsgrad tjenestegjør i ett år som vervet personell eller i tre år som en reserveoffiser. Offiserer for hæren blir opplært ved det egyptiske militærakademiet.
Det egyptiske luftforsvaret (Egyptian Air Force, EAF) er den delen av de væpnede styrkene som har ansvar for å forsvare og sikre Egypts luftterritorium. I dag utgjør F-16 ryggraden i EAF. EAF (flyene og pilottrening) anses for å være det sterke flyvåpenet i Afrika og blant de sterkeste i Midtøsten. Mirage 2000 er det andre moderne avskjæringsflyet brukt av EAF. Det egyptiske luftforsvaret har 216 F-16-fly (pluss 20 på bestilling), noe som gjør organisasjonen til den fjerde største operatøren av F-16 i verden. Det opererer rundt 579 kampfly og 149 væpnede helikoptre og fortsetter å bruke kraftig oppgraderte MiG-21, F-7 Skybolt, F-4 Phantom, Dassault Mirage V og C-130 Hercules og andre fly. Luftforsvaret gjennomgår omfattende modernisering. Mikojan har bekreftet at selskapet har snakket med Egypt om salg av 40 MiG-29SMT jagerfly med en mulig bestilling på ytterligere 60-80 fly.
Det egyptiske luftvernet (Egyptian Air Defense Command, EADF; Quwwat El Diffaa El Gawwi på arabisk) er den militære grenen av Egypts forsvar som har ansvar for luftsikkerheten over landet. Egypt strukturerte sitt luftvern etter det sovjetiske antiluft-forsvaret, som integrerte alle sine antiluft-enheter – luftvernkanoner, raketter og missiler, avskjæringsfly og radar- og varslingssystemer. Luftvernets kommandant er generalmajor Abdel-Aziz Seif. Luftvernet består av 30 000 offiserer og soldater samt 40 000 vernepliktige.
Til tross for at den egyptiske marinen er den minste forsvarsgrenen i militæret, er den stor sammenlignet med andre land i Midtøsten og Afrika. Marinen har i alt 60 000 personell.
Den egyptiske marinen er kjent for å være den sterkeste i Afrika og den største i Midtøsten, til tross for den raske veksten i andre lands mariner i nærheten.
Noen flåteenheter er stasjonert i Rødehavet, men størsteparten av styrken holder til i Middelhavet. Marinens hovedkvarter og viktigste base for operasjoner og trening ligger i Ras el Tin i nærheten av Alexandria. Den nåværende kommandanten er generalløytnant Mohab Mamish.
Marinen kontroller også den egyptiske kystvakten. Kystvakten er ansvarlig for beskyttelse av offentlige installasjoner og anlegg langs kysten og patruljering av kystvann for å hindre smugling. Med en styrke på 2 000 personell har den en flåte som består av rundt 35 store patruljebåter (hver mellom 20 og 30 meter i lengde) og 20 mindre patruljebåter fra Bertram-klassen, bygget i USA.
Statlige paramilitære etater
Egypts paramilitære styrker består av rundt 397 000 mann. To etater, Sentrale Sikkerhetsstyrker (Central Security Forces) og Grensevaktstyrkene (Border Guard Forces), med et personell på ca. 397 000 delt mellom seg, er under innenriksdepartementets kontroll. Forsvarsdepartementet har kontroll over Nasjonalgarden, som har ca. 60 000 personell og i hovedsak opererer under seremonier og parader, men som også er ansvarlig for sikkerheten rundt presidentens bolig og i hovedstaden.
Militære skoler
Det finnes laveregrads militære skoler for hver forsvarsgren i det egyptiske forsvaret. Disse er følgende:
Kenneth M. Pollack, Arabs at War: Military Effectiveness 1948-91, University of Nebraska Press, Lincoln and London, 2002, and Pollack's book reviewed in International Security, Vol. 28, No.2.