Turing-prisen (1972)[6] ACM Fellow (1994)[16] Dijkstra Prize (2002)[17][18] Harry H. Goode Memorial Award (1974)[19][20] Fellow of the British Computer Society (1971)[17] Computer Pioneer Award (1982)[21] C&C-prisen (2002)
Nico Habermann (1967)[23] Martin Rem (1976)[24] David Andrew Naumann (1992)[24] Jan L.A. van de Snepscheut (1983)[24] Antonetta Johanna Maria van Gasteren (1988)[24] Jan Tijmen Udding (1984)[24] Kees Hemerik (1984)[24]
I 1945 begynte Edsger Dijkstra på Universitetet i Leiden, der han studerte teoretisk fysikk. Sommeren 1951 lærte han seg programmering på et sommerkurs. Han begynte å arbeide deltid for Det matematiske senter i Amsterdam i mars 1952, noe som gjorde ham enda mer interessert i programmering. Edsger tok sin grad i fysikk så raskt som mulig, og konsentrerte seg deretter om programmeringen.
Karriere
I 1973 fikk Edsger Dijkstra en forskerstilling ved Burroughs Corporation i USA. Han mottok Turingprisen i 1972. Han flyttet til Austin i Texas i 1984. Samme år fikk han en stilling på universitetet i Austin i informatikkavdelingen. Denne stillingen beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 2000.
Vitenskapelige resultater
I 1956 utarbeidet Edsger Dijkstra en algoritme for å finne korteste veier fra et utgangspunkt til alle andre knutepunkter i en retningsbestemt graf. Algoritmen er kjent som Dijkstras algoritme. I 1960-årene begynte han å bruke ideen om gjensidig utelukkelse i kommunikasjonen mellom en datamaskin og dens tastatur. Denne teknikken er brukt i stort sett alle CPUer og RAM-moduler, siden IBM begynte å bruke den i 1964.
Senere formulerte og løste han problemet med de spisende filosofer, som viser hva som skjer når mange programmer skal dele få ressurser. Han var videre med på å designe programmeringsspråket ALGOL, som var et av de første høynivåprogrammeringsspråkene.
Edsger Dijkstras mest kjente uttalelse er tittelen på artikkelen «Go To Statement Considered Harmful» («Go To-instruksjoner betraktes som skadelig»).[25] Dijkstras budskap var at det er vanskelig å beholde oversikten i programmer som bruker kommandoer av typen «gå til sted-i-programmet», og det er dermed større risiko for at de inneholder feil.
Gjennom hele sin karriere som forsker produserte Dijkstra nummererte notater om sine ideer og resultater. Disse er senere blitt kjent som EWD-dokumenter. Notatene ble distribuert som fotokopier, og kopier av kopier, som en type vitenskapelige kjedebrev.
Kjente sitater
«En test kan påvise tilstedeværelsen av feil i et program; aldri deres fravær.»
«Å spørre om en datamaskin kan tenke er som å spørre om ubåter kan svømme.»
«Informatikk handler ikke mer om datamaskiner enn astronomi handler om teleskoper.»
^Dijkstra, Edsger (1968). «Go To Statement Considered Harmful»(PDF). Communications of the ACM. 11 (3): 147–148. doi:10.1145/362929.362947. «The unbridled use of the go to statement has as an immediate consequence that it becomes terribly hard to find a meaningful set of coordinates in which to describe the process progress. ... The go to statement as it stands is just too primitive, it is too much an invitation to make a mess of one's program.»
