Edmund Veesenmayer

Edmund Veesenmayer
Edmund Veesenmayer i amerikansk fangenskap etter krigen
Født		12. nov. 1904[1][2][3] Bad Kissingen (Det tyske keiserrike, Unterfranken, Kongeriket Bayern)
Død		24. des. 1977[1][3] (73 år) Darmstadt (Vest-Tyskland, Hessen)
Beskjeftigelse		Diplomat, universitetslærer, samfunnsøkonom, politiker
Embete		Ambassador of Germany to Hungary (1944–1945)
Søsken		Reinhold Vessenmayer
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland Det tyske riket
Medlem av		Schutzstaffel
Edmund Veesenmayer på Commons

Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk nazist og SS-general som i betydelig grad bidro til holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var formelt underordnet utenriksminister Joachim von Ribbentrop, rapporterte til Ernst Kaltenbrunner om fremgangen i utryddelsen av jødene, og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann.^[4]

Veesenmayer ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble omgjort til 10 år og han ble løslatt i 1951 etter ordre fra den amerikanske generalen John J. McCloy.

Liv og virke

Bakgrunn

Edmund Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved Technische Universität München og ved handelshøyskolen i Berlin.

Nasjonalsosialist

Edmund Veesenmayer som Oberführer i 1938

Foto: Deutsches Bundesarchiv

Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt Freundeskreis Heinrich Himmler. Her fikk han mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS.

Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette.

I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia.

Han nådde graden Brigadeführer i SS.

Holocaust

Han spilte en viktig rolle i holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen Reichsbevollmächtigter og medvirket der til Holocaust i Ungarn.^[4]

Ministerieprosessen

I Ministerieprosessen i 1949 ble han dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, slaveri og medlemskap i en kriminell organisasjon. Straffen ble senere redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951 etter ordre fra general John J. McCloy.^[4]

Han døde av hjertesvikt i 1977.^[4]

Referanser

1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002349, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Records of persons of interest, svazky.cz^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14636541s, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 297-299.