Edmond H. Fischer

Edmond H. Fischer
Født		6. apr. 1920[1][2][3][4] Den franske konsesjon i Shanghai (Frankrike)[5]
Død		27. aug. 2021[6][7] (101 år) Seattle[5][6][7]
Beskjeftigelse		Biokjemiker, universitetslærer, kjemiker
Utdannet ved		Université de Genève
Doktorgrads- veileder		Kurt Heinrich Meyer
Nasjonalitet		Sveits USA Italia (1920–1939) (avslutningsårsak: renunciation of citizenship)[8][9]
Medlem av		6 oppføringer Royal Society (2010)[10] National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences European Molecular Biology Organization American Association for the Advancement of Science Istituto veneto di scienze, lettere ed arti
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet (1963)[11] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1992) (sammen med: Edwin G. Krebs)[12][13] Honorary doctorate of the University of Montpellier[14] Æresdoktor ved Universitetet i Basel Utenlandsk medlem av Royal Society (2010)[15]
Arbeidssted		University of Washington
Fagfelt		Biokjemi[16]
Edmond H. Fischer på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1992

Edmond Henri Fischer (født 6. april 1920 i Shanghai International Settlement i Shanghai i Republikken Kina, død 27. august 2021 i Seattle i USA^[17]) var en amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Edwin G. Krebs i 1992 for deres oppdagelse av hvordan fosforylering aktiverer proteiner og regulerer prosesser i cellen. Hans foreldre var sveitsiske og han tok doktorgraden i Geneve i 1947.^[18] Han ble født i Shanghai og ble syv år gammel sendt til kostskolen La Châtaigneraie ved Geneve. Mens han gikk på gymnaset i Geneve ble han tatt opp ved musikkonservatoriet der og etter en stund bestemte han seg for å la musikk være en hobby.^[19] Fischer var sveitsisk borger før han ble statsborger i USA etter å ha flyttet dit.^[20]

Liv og virke

Bakgrunn

Edmond Fischer ble født i Shanghai International Settlement i Kina. Hans mor, Renée Tapernoux, ble født i Frankrike, og faren, Oscar Fischer, ble født i Østerrike.^[21] Faren praktiserte som advokat i Shanghai ved de forskjellige konsulære domstoler i byen.^[22] Fischers bestefar til moren grunnla Courrier de Chine i Shanghai, den første avisen som ble utgitt på fransk i Kina; han var også med på å etablere l'Ecole Municipale Française i Shanghai, og der gikk Fischer på barneskolen.^[23]

I en alder av syv år ble Fischer og hans to eldre brødre, Raoul og George,^[24] sendt til den sveitsiske internatskolen La Châtaigneraie nær morens hjemby Vevey. På videregående skole inngikk han en pakt med en barndomsvenn: En av dem ville bli lege og den andre vitenskapsmann, og så kunne de kurere verdens sykdommer. Mens han var på videregående skole ble Fischer tatt opp ved Genèves musikkonservatorium, og da vurderte han også å bli en profesjonell musiker.

Etter fullført videregående skole ønsket Fischer å studere mikrobiologi; han ble imidlertid rådet til å studere kjemi. Han studerte ved Universitetet i Genève under andre verdenskrig: han likte organisk kjemi og studerte også biologi. Han fullførte doktorgraden i organisk kjemi under veiledning av Kurt Heinrich Meyer, som arbeidet med strukturen til polysakkarider, og enzymene som trengs for syntese og nedbrytning. Fischer arbeidet med alfa-amylase.

Forskning

Etter å ha fullført doktorgraden dro Fischer til USA i 1950 for postdoktoral forskning. Han skulle ta en stilling i Caltech, men han ble også uventet tilbudt en stilling ved University of Washington i Seattle. Seattle minnet Fischer og kona om Sveits, så de valgte å bosette seg der.

Seks måneder etter at han kom til Seattle, begynte Fischer å samarbeide med Edwin G. Krebs. De jobbet med glykogenfosforylase- Krebs og Fischer definerte en rekke reaksjoner som førte til aktivering/inaktivering av dette enzymet som blr utløst av hormoner og kalsium, og under dette arbeidet oppdaget de reversibel proteinfosforylering.

Forklart ganske enkelt fungerer reversibel proteinfosforylering slik: En proteinkinase flytter en fosfatgruppe fra adenosintrifosfat (ATP) til et protein. Proteinets form og funksjon er da endret slik at det kan delta i å omdanne glykogen til glukose som brukes til drivstoff for muskelsammentrekninger. Når proteinet har fullført sin rolle, fjerner et annet proteinfosfatase fosfatet, og proteinet går tilbake til sin opprinnelige tilstand. Denne syklusen finner sted for å kontrollere et enormt antall metaboliske prosesser..^[25][26]

For oppdagelsen av reversibel proteinfosforylering ble Fischer og Krebs tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1992.

Gjennom sin karriere fortsatte Fischers forskning å se på rollen reversibel proteinfosforylering spilte i en rekke cellulære prosesser.

Referanser

1. Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmond-H-Fischer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020439, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 044780, oppført som Edmond Henri Fischer^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edmond Henri Fischer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fischer-edmond-henri, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. ^ Elyse S. Fischer, John D. Scott, «Edmond H. Fischer (1920 – 2021)», utgitt 3. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
6. ^ The New York Times, «Edmond H. Fischer, Nobelist in Key Discovery About Cells, Dies at 101», utgitt 2. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
7. ^ arkiveringsdato 8. oktober 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.lindau-nobel.org^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Philip Cohen, «Edmond Fischer (1920–2021)», publisert i Nature, hefte 7876, DOI 10.1038/D41586-021-02485-8, antall bestanddeler for 597, side(r) 328, utgitt 13. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
9. MRC Protein Phosphorylation and Ubiquitylation Unit, Philip Cohen, «Edmond Fischer (1920 – 2021) – A Personal Tribute», utgitt 1. september 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Directory of Fellows of the Royal Society, «Edmond Fischer», Fellow of the Royal Society-ID 11437^{[Hentet fra Wikidata]}
11. Guggenheim fellows ID edmond-h-fischer^{[Hentet fra Wikidata]}
12. «The Nobel Prize amounts», publisert i nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
13. «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1992», publisert i nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
14. www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
15. arkiv-URL web.archive.org, besøkt 30. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
16. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0107137, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
17. «Nobel Laureate Edmond H. Fischer 1920 – 2021». Lindau Nobel Laureate Meetings (på engelsk). 29. august 2021. Arkivert fra originalen 8. oktober 2021. Besøkt 29. august 2021. 
18. «Edmond H. Fischer | American biochemist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 29. august 2021. 
19. «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1992». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 29. august 2021. 
20. «Edmond Fischer». www.washington.edu. Besøkt 29. august 2021. 
21. Edmond H. Fischer Summary. 
22. Edmond H. Fischer Summary. 
23. «Edmond H. Fischer - Biographical». nobelprize.org. Besøkt 21. august 2013. 
24. Oscar Fischers biografi i Men of Shanghai and North China, s 129
25. Fischer, E H; Krebs, E G (1966), «Relationship of structure to function of muscle phosphorylase.», Fed. Proc. 25 (5): 1511–20, PMID 5332191 
26. KREBS, E G; FISCHER, E H (1964), «Phosphorylase and related enzymes of Glycogen Metabolism», Vitam. Horm., Vitamins & Hormones 22: 399–410, DOI:10.1016/S0083-6729(08)60345-3, ISBN 9780127098227, PMID 14284112 

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1992 hos Nobelprize.org
• (en) Edmond H. Fischer hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1992