Edøy var fra gammelt av et senter i det gamle Nordmørafylke. Fylket kan ha vært delt i to sysler; I nord Fosen som senere ble Fosen len, og i sør Edøy, som senere fikk navnet Nordmøre og danner opphavet til det senere Nordmøre len og Nordmøre fogderi. Edøy syssel og Edøy Hovedgård var i så fall hovedsetet for kongens sysselmann[1].
Edøy er et av de historiske sentrene i Midt-Norge med bla. Edøy gamle kirke, Edøystjerna[2] Edøy Hovedgård[3], Edøyskipet og Norges dåpsattest Kulisteinen på naboøya Kuli. Det er gjort en rekke arkeologiske funn på Edøy, det tidligste datert til 2700 år f.kr[4]. Sannsynligvis var Edøy kongssetet til Nordmørskongen Hundtjov som er omtalt i Snorres Kongesaga i forbindelse med slagene på Solskjel ved Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike i ca. 863.
Edøy var tidligere en kommune i Møre og Romsdal fylke opprettet som Edøy formannskapsdistrikt i 1837.
Kommunen ble første gang delt 1. januar 1874 da Tustern (Tustna) ble skilt ut som egen kommune. Edøy hadde på dette tidspunktet 2 166 innbyggere.
1. januar 1915 ble kommunen igjen delt da Brattvær og Hopen ble skilt ut som egne kommuner. Edøy hadde da 973 innbyggere.
1. januar 1960 ble delingen gjennomført i 1915 reversert, og de tre kommunene ble igjen én samlet enhet – denne gang med navnet Smøla kommune. Edøy hadde ved sammenslåingen 1 135 innbyggere.
På Edøy settes det opp hvert år et historisk spel, Fru Guri av Edøy, som beskriver kristningen og samlingen av Norge.[5]
Referanser
