East Village er et område i Øst-London som ble planlagt og bygget som Olympialandsby for de Olympiske sommerleker 2012. Etter lekene ble det omdannet til boligområde. Området var tidligere forurenset land med industribygninger nord for Stratford.
Historie
Planlegging og bygging
Forutsetningen for planleggingen av Sommerlekene i 2012 var at bygningene i Olympialandsbyen som skulle huse deltakerne skulle gjenbrukes i et nytt boligområde i Stratford etter lekenes slutt.
Etter en omfattende anbudskonkurranse valgte den da sittende arbeiderpartiregjeringen et forslag fra Lend Lease Project Management & Construction som dekket både finansiering og bygging av Olympialandsbyen og deler av mediasenteret. Dette ville dekke både innkvartering av 24 000 utøvere og i ettertid gi en blanding av rimelige private boiger i et område som ville omfatte kontorer, butikker, skoler og helsesentra.
Arbeidet igangsettes
Lend Lease engasjerte et team av arkitekter, byplanleggere og landskapsarkitekter. De ble briefet om å designe en type hageby-distrikt som passet med en større bypark, en visjon fra Olympiapark-arven. Det skulle også omfatte klassiske viktorianske arkitektur som Maida Vale og andre deler av det victorianske området i vest-London.[1] På et 27 hektar stort område,[2] var elleve boligområder definert i planen. Hvert av disse bestående av fem til syv blokker, bygget rundt et felles plassert torg med fontener for å illudere nærhet til elven Lea.[1]
De enkelte bygningene
Hver av de 67 blokkene er mellom åtte og tolv etasjer høye:[1].[1] Disse er supplert med en blanding av bygninger på en-, to- og tre-etasjer med butikker.[1] Tredje etasje og høyere i midten av komplekset er felles haveanlegg som skjuler bilparkeringen under.[1] Og over dette nivå, en blanding av lavkostnad og noe dyrere private leiligheter, med alt fra ett til fire soverom. Leilighetene er rommelige, med egne balkonger som gir plass til et bord og stoler.[1]
Olympiaparken
Hele området for Olympiaparken var foreslått å bli sikret under en Compulsory Purchase Order (CPO) fra London Development Agency. Sent 2005 ble det uenighet mellom daværende borgernester i London, Ken Livingstone og Newham Council/Westfield Group om bruken av rettslige tiltak. Området for deltakerlandsbyen skulle legges like ved et utviklingsområde for Stratford, men vanskeligheter med fremkommelighet betød at Olympiparken ville komme inn på området for Stratford. I november 2005 ble det avtalt at veien over Westfields område ble fjernet, forutsatt annen tilgang til deltakerlandsbyen.[3]
I lys av finanskrisen i 2008 fant Lend Lease vanskeligheter i å skaffe midler for byggingen av landsbyen på det frie finansmarkedet. Byggearbeidene, det største enkeltforetak i hele enterprisen.[4] Regjeringen, via
Olympic Delivery Authority (ODA) sa seg enig i å garantere for beløpet, forutsatt at utøvere som konkurrerte utenfor London skulle huses lokalt, nær deres arenaer.[5] Som en følge av utøvernes erfaringer i Beijing( i 2008, og spesielt etter kommentarer om velferd, intervenerte Den internasjonale olympiske komites president Jacques Rogge og hevdet at dette kompromisset måtte bli revurdert og presset omkring den finansielle delen måtte løses.[6]
Olympiabyen og den Paralympiske landsby.
I løpet av sommeren 2012 ble de første blokkene tatt i bruk som olympialandsby for lekene i London 2012. Utenom det originale designet hadde arkitektene
lagt til temporære løsninger for å skape "hotel"-lignende leiigheter med plass til:[1] 3 300 leiligheter, hver med TV, internett-tilgang og en privat have; og 17 320 senger. (omtrent 10 000 for utøvere da deltakerantallet var om lag 10 000 [7] (og resten for funksjonærer under lekene):[8] noe som gav hver atlet 16 m² gulvplass. I tillegg hadde utvikerne lagt til to temporære bygninger på 17 000 m² (180 000 sq ft)med matsalen som var åpen 24 timer i døgnet med kapasitet for 5 500 utøvere ad gangen og en underholdningshall på 10 000 m² som inneholdt felles rom for spill og avslapping samt en alkoholfri bar. Landsbyen omfattet også en plaza hvor atletene kunne møte venner og familie .[1]
Etterbruk
Etter lekenes avslutning skulle området brukes til et nytt boligområde, kjent som East Village.[1] Anlegget ville omfatte 2 818 nye boliger inklusive 1 379 leiligheter og hus for salg og utleie. Hele anlegget er planlagt med store områder fylt med gater, parker og fellesområder som skal gi pass til en skole, et helsesenter og forretninger.[1] Etter å ha solgt leiligheter i 2009 for 268 million pund[9][10] ble det utlyst en anbudsrunde i 2008 for ODAs interesserer i de gjenværene 1 439 private boligene sammen med seks nærliggene, fremtidige områder med et potensial for ytterligere 2 000 nye boliger og en langtidsavtale for administrasjon av East Village.
Temporære anlegg som ble installert under lekene er fjernet for bygging av en serie med et til fem soveroms boliger fra leiligeer til Rekkehus. De hotell-lignenende rommene er blitt bygget om til å omfatte kjøkken. Majoriteten av de 1 439 private boligene skal være til utleie, i stedet for salg og med eierskapet liggende hos Delancey/Qatari Diar. Dette vil kreere den første private sektor av boliger på over 1 000 boliger, eiet og direkte ledet som en investeringsiforetak.[2] I tillegg vil utviklerne bygge nye parker og nye transportmuligeter. Et helsesenter for innbyggerne i East Village og omkringliggene område skal også bygges.
Utviklerne har også oppført Chobhmakademiet, en ny campus med 1 800 plasser for elever og studenter i alder fra tre til nitten år. Under lekene ble skolen brukt som hovedbase for de organisatoriske og administrative organer. Ombygget etter lekene ble det åpnet i september 2013 som Chobham Academy, en plass for utdannelse, bestående av barnehave, førskole og videregåene skole; et voksenopplæringssenter og et kunstsenter.[11]
Transport
Anlegget ligger nær Stratford stasjon med rask forbindelse til det sentrale London (7–8 minutter) via High Speed One, på Southeastern, men ikke Eurostar, hvis tog ikke stopper her. Docklands Light Railway gir direke forbindelse til det meste av Øst London, som er bare et stopp fra Stratford stasjon, som igjen gir forbindelse til flere linjer på London Underground. Det er i tillegg flere gode forbindelser med buss inn til det sentrale London
Gangavstand fra Big Ben er omtrent 10 km (6 mi).[12] Likevel, Stratford ligger i Travelcard zone 3, som betyr at et billett for offentlig transport koster mer, spesielt for reiser til den sentrale sonen, (sone 1).[13] Dette var ikke noe stort problem under lekene, fordi alle soner var tilknyttet et dagskort hver konkurransedag, men fra 2013 kan enkeltreiser være nesten 30% dyrere[14]
Kvalitet
Byggene ble byget etter høyeste standard for britiske boliger (Code for Sustainable Homes Level 4).[15]
Et anlegg, et parkeringshus oppnådde CEEQUAL )Excellent' [16]
Hele anlegget oppnådde tre gullmedaljer, i 2010, 2011 og 2012, for planlegging, gjennomføring og bygging.[17]