Dronningens gate (3–25, 2–40) er en gate i Oslo sentrum.
Gaten går fra Myntgata ved Grev Wedels plass til Storgata ved Basarene.
Dronningens gate fikk sitt navn på 1700-tallet. Da Christiania ble anlagt i 1624, var dette den ytterste gaten mot havnen og Bjørvika. Den skal opprinnelig ha vært kalt Strandgaden. Langs denne ble de største kvartalene i den opprinnelige byplanen stukket ut, slik at de ledende kjøpmennene her kunne få tildelt de største byggetomtene så nær havnen som mulig.
Det våtlendte terrenget i strandkanten gjorde det nødvendig med omfattende fundamenteringsarbeider for å stabilisere byggegrunnen. Under flere av gårdene er det påvist gamle bolverkskar av kryssende tømmerstokker. Den langgrunne sjøbunnen gjorde at det måtte bygges lange utstikkere ut i havnen for at skipene kunne få bryggeplass. De ble lagt i forlengelsen av de tilstøtende gatene Raadhusstræde og Vaterstræde.
Tilmudring og avfallsdeponering gjorde sitt til at stranden utenfor ble oppfylt, og i 1657 ble strandarealene lagt ut til byggetomter, mot at byggherrene selv gjorde dem bebyggelige. I tidens løp kom det bebyggelse langs tre parallelle gater utenfor Dronningens gate, Skippergata og Store og Lille Strandgade.
Lille Voldport eller Vaterlands port, som var en av tre byportene i byvollen, lå omtrent i krysset mellom Dronningens gate og Karl Johans gate. Den nærmeste delen av Dronningens gate kaltes derfor i årene omkring 1700 Lille Voldportgade.
Kvartalene langs Dronningens gate har fremdeles byens tetteste konsentrasjon av store kjøpmannsgårder fra 1600-tallet, særlig mellom Rådhusgata og Tollbugata. Hele den fredede husrekken her er helt eller delvis oppført rundt 1650: Rådhusgata 7, Dronningens gate 11 (Magistratgården), Dronningens gate 13 og Tollbugata 10 (Krigsskolen). Det tidligere Posthuset på Dronningens gate 15 ble reist på tomtene etter to andre gamle gårder. Den søndre, Lagmannsgården fra 1600-tallet, var fra 1719 lokale for Oslo katedralskole, før den etter 1814 ble tatt i bruk for Stortinget og forskjellige departementskontorer. Den ble kalt Departementsgården. Den nordre, Generalitetsgården, ble oppført i 1714 og i 1737 kjøpt av general H.J. Arnold. Fra 1760 var den kontor for Generalitetskollegiet og embetsbolig for kommanderende general. Begge ble revet i 1916 for å gi plass til Hovedpostkontoret, fullført i 1924 og nedlagt i 2004. Generalitetsgården ble gjenreist som delvis kopi i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Der havnet også Den gamle stortingssalen og lagtingssalen fra Departementsgården.
I bindingsverkshuset i Dronningens gate 10 ble Aftenposten grunnlagt i 1860 av Amandus Schibsted. I nabohuset nr. 12 ble historikeren P.A. Munch født i 1810. Begge hus ble revet i 1938 samtidig med nr. 16, Thor Olsens palé fra 1829.
I Havne-hospitset i Dronningens gate 6 innredet tyskerne bordellet Haus Sphinx under andre verdenskrig. En fransk bordellvertinne, Eugenie Lambel, stod for driften med 30-40 franske prostituerte.[1] Som et ordspill på Luftwaffe, «luftvåpenet», snakket man om die Lustwaffe, «lystvåpenet».[2]
Gaten har ellers bebyggelse fra mange perioder, men er særlig preget av bygårder fra 1800-årene og 1930-årene.
Referanser
Kilder
