Den britiske skuespilleren Richard Mansfield var kjent for sin tolkning av Dr. Jekyll og Mr. Hyde på slutten av 1800-tallet. Bildet er tatt av Henry Van der Weyde rundt 1895.
Dr. Jekyll og Mr. Hyde (origianltittel Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde) er en roman av den skotskeforfatterenRobert Louis Stevenson som kom ut første gang i 1886. Romanen ble spesielt kjent etter 1888, da stykket ble spilt på teateret i London, og Jack the Ripper fulgte samme mønster som denne romanen. Boken regnes av mange[hvem?] som en av de tre store grøsserromanene, sammen med Frankenstein og Dracula.
Om Dr. Jekyll og Mr. Hyde
Bakgrunnshistorien
Historien om romanens tilblivelse er nesten like berømt som romanen selv. Historien kom til ham gjennom en drøm i en sykdomsperiode, fortalte Stevenson selv. Han fikk visjonen om rovdyret «Mr. Hyde», det onde ikledd menneskeskikkelse, som raser gjennom Londons mørke gater, tramper samvittighetsløst over et lite barn og lar det ligge og skrike. Stevenson brukte tre dager på å skrive ned historien på rundt hundre sider og viste deretter resultatet til sin kone. Hun tillot seg å komme med en del kritiske anmerkninger, og i full raseri kastet han romanen inn i peisen og skrev historien om igjen. Også denne gangen på tre dager, før han atter viste manuskriptet til henne. Denne gangen med et bedre resultat.
Romanen ble Stevensons gjennombrudd som forfatter, skjønt han selv uttalte at boken er «det verste jeg noensinne har laget», men han hadde en tendens til å undervurdere egne prestasjoner.
Handling
Handlingen foregår i London, en gang på slutten av 1800-tallet. Det var en tid da det skjedde mye snusk i byens mørke bakgater. Sakføreren Utterson får vite av sin venn Enfield om en underlig hendelse som diskuteres i byen, som er knyttet til en viss liten, stygg og ondskapsfull person ved navn Edward Hyde. Han var personen som hadde slått og mishandlet ei lita jente. Enfield var tilstede og så at Mr. Hyde ble ilagt en bot som han betalte med en sjekk undertegnet av Doktor Henry Jekyll. Utterson, som er Jekylls advokat, synes dette er underlig og må finne ut av hvem denne «Mr. Hyde» er siden han er hans klients arving. Det viser seg at Dr. Jekyll og Mr. Hyde, hvor forskjellige de enn virker, har mer til felles enn hva Utterson og leseren ville ha trodd.
Dr. Jekyll og Mr. Hyde benytter seg tidvis av dagbok- og brev-notater fra fortellingens personer, Utterson, Jekyll, Hyde og Doktor Lanyon, for å bringe handlingen framover. Dagbokfortellingen er romanens eldste stiltrekk og var karakteristisk i den viktorianske litteraturen. Det finnes også i kjente verk som Mary ShelleysFrankenstein og Bram StokersDracula.
Romanen er et melodrama, og i den grad man kan påvise en litterær sammenheng i Stevensons samtid må det være sub-litteraturen av billigbøker med bloddryppende fortellinger om mordere, røvere, gjenferd og bestialitet som var populære. Men der disse er glemt i ettertiden, lever Dr. Jekyll og Mr. Hyde videre, blant annet som et begrep innenfor psykologien, eksempelvis schizofreni og parallelle liv.[trenger referanse]
Tolkning
Boken kan tolkes på mange måter, og stoffmisbruk er den mest kjente tolkingen, men antagelig er kjemiske midler som brukes for å fremstille menneskets andre og ondskapsfulle natur, et rent stilistisk grep hos Stevenson. Han ønsket å skrive en allegorisk roman om menneskets dualisme mellom godt og ondt, ideal og drift, men endte opp med en spennende thriller. Selve navnet «Hyde» er engelsk for en som skjuler seg. Stevenson hadde vært opptatt av skjebnen til skotten William Brodie, en diakon som var from og ulastelig om dagen, men iførte seg maske og herjet som innbruddstyv om natten. Menneskets dualisme går igjen i de fleste av Stevensons romaner.
Året etter utgivelsen ble romanen omgjort til teater i London, og som Nils Nordberg nevner i forordet i den norske utgivelsen, «ved et uhyggelig sammentreff trådte en virkelig «Mr. Hyde» ut av mørket høsten 1888 – Jack the Ripper, som myrdet og lemlestet fem kvinner i East End i løpet av tre måneder...»
I Norge
I Norge ble den utgitt første gang i 1927 på Gyldendal Norsk Forlag i Helge Krogs oversettelse. En revidert oversettelse ved Nils Nordberg, som også skrev forordet «Sjelens to ansikter», ble utgitt i 1972 av samme forlag. En nyutgave av romanen med tittelen «Doktor Jekyll og herr Hyde», oversatt av Agnete Øye, ble utgitt på Kagge Forlag i 2003.
