Dongyi eller østlige Yi (tradisjonell kinesisk: 東夷, forenklet kinesisk: 东夷, pinyin: Dōngyí, Wade-Giles: Tung-yi) var en kollektiv betegnelse som favnet i det østlige Kina i oldtidens Kina. Betegnelsen er ikke entydig; (sentral)kineserne brukte det om forskjellige folkegrupper opp gjennom historien. Det viktige var at de oppholdt seg ved og utenfor det kinesiske kjerneområdets østlige rand.
Dongyifolkene var en av de tradisjonelt fire barbariske grupper (i kinesiske øyne) som omgav den kinesiske sivilisasjon. De tre andre var de nordlige di (beidi), de sørlige man (nanman) og de vestlige rong (xirong).
Litteratur
Baxter, William H. 1992. A Handbook of Old Chinese Phonology. Mouton de Gruyter.
Cai Fengshu 蔡鳳書, Kodai Santō bunka to kōryū 古代山東文化と交流, Higashi Ajia to hantō kūkan 東アジアと『半島空間』, pp. 45–58, 2003.
Carr, Michael. 2007. "The Shi 'Corpse/Personator' Ceremony in Early China," in Marcel Kuijsten, ed., Reflections on the Dawn of Consciousness: Julian Jaynes's Bicameral Mind Theory Revisited, Julian Jaynes Society, 343-416.
Cohen, David Joel. 2001. The Yueshi culture, the Dong Yi, and the archaeology of ethnicity in early Bronze Age China. Ph.D. dissertation. Dept. of Anthropology, Harvard University.
Karlgren, Bernhard. 1957. Grammata Serica Recensa. Museum of Far Eastern Antiquities.
Li Xiaoding 李孝定. 1965. Jiagu wenzi zhishi 甲骨文字集釋 [Collected Explanations of Shell and Bone Characters]. 8 Vols. The Institute of History and Philology.
Luan Fengshi 栾丰实, 论“夷”和“东夷” (On "Yi" and "Dong Yi"), Zhongyuan Wenwu 中原文物 (Cultural Relics of Central China), 2002.1, pp. 16–20.
Matsumaru Michio 松丸道雄, Kanji kigen mondai no shintenkai 漢字起源問題の新展開, Chūgoku kodai no moji to bunka 中国古代の文字と文化, 1999.
