Foto: Knut Ove Hillestad/Norges vassdrags- og energidirektorat
Distribusjonsnett er den delen av overføringsnettet for elektrisk energi som fordeler kraft fra regionalnettet og frem til forbrukeren gjennom høyspentlinjer med spenning opp til 22 kV og lavspentlinjer med spenning som er transformert ned til 400 V eller 230 V.
Høyspent fordelingsnett
Lokalt fordeles energien til forbrukere over et høyspent distribusjonsnett hvor spenningsnivået vanligvis er 22 kV eller 11 kV. I nettransformatorer transformeres spenningen ned til lavere spenning og distribueres så videre ut til sluttforbrukerne.
Fordelingsnettet drives i hovedsak som radielle nett (strålenett), det vil si at det ikke finnes parallelle forbindelser i nettet. Linje har overstrømsvern som kobler ut ved feil som forårsaker kortslutninger. Dette kan være trær som faller over kraftlinjene, fugler eller dyr som kortslutter isolatorer, smuss på isolatorer som plutselig tenner en lysbue, hærverk og andre årsaker. En hel del av disse feilene forsvinner av seg selv bare spenningen blir koblet ut en kort tid, vanligvis under 1 sekund. Da vil lysbuen som er tent av feilen forsvinne. Vernene sørger for rask automatisk utkobling, etterfulgt av innkobling etter en kort pause. Forbrukerne vil kunne merke dette som et blink i lyset. Er derimot feilen permanent, må personell fra nettoperatøren ut for å feilsøke i nettet og reparere komponenten når den er funnet.
Typisk stolpemontert transformator, med 22 kV-linje inn (over) og 230 V luftkabel ut til venstre. Selve transformatoren er den grå boksen midt på stolpen. Over transformatoren er skillebrytere som skal benyttes når transformatoren kobles ut. I forbindelse med disse er også smeltesikringer montert. Den lille boksen til høyre på stolpen er gjennomslagsvernet som skal avlede overspenninger (lyn) til jord. Dette for å unngå lynoverspenninger ut i det lavspente fordelingsnettet
Lavspent fordelingsnett
Struktur og oppbygging
For bruk av elektrisk energi i husholdninger, og generelt der elektriske apparater benyttes, må spenningen transformeres ned til det som kalles lavspenning. Lavspenning er etter internasjonale normer spenning under 1000 V[1]. Og spenningsnivå avhenger av type fordelingsnett: 400 V i TN-nett, eller 230 V i IT- og TT-nett. Dette skjer i nettstasjoner eller trafokiosker som er distribuert rundt i bolig- og industriområder.
Det finnes tre hovedtyper lavspent distribusjonsnett:
Et spesielt problem under utvikling i Norge er forårsaket av det store antallet elektriske biler.[trenger referanse] Norge er et av landene med flest elektriske biler i Europa. Salget i landet er så stort at det holdes for å være en drivende faktor for at bilprodusentene utvikler elbiler.[2] Når disse bilene lades trekkes så stor effekt at det kan skape spenningsproblemer i det lavspente distribusjonsnettet. Dette gir problemer som spenningssprang, flimmer, usymmetrisk spenning og overharmoniske spenningskomponenter. En studie som er gjort for NVE i 2014 viser at opptil 40 % av distribusjonsnettet kan være for svakt. Også induksjonskomfyrer, gjennomstrømningsvannvarmere og direktestartende motorer for varmepumper er med på å skape denne typen spenningsproblemer. For øvrig beregnet NVE i en rapport i 2014 at investeringsbehovet i det lavspente distribusjonsnettet frem til 2024 er på 14,4 milliarder kroner.[3]
I en rapport fra 2016 har NVE beregnet at dagens strømnettet takler 1,5 millioner elbiler i 2030. Forutsetningen er likevel her at mye av ladingen foregår om natten, når øvrig forbruk er lavt.[4]
