Han var en av de seks menn som sammen med Loyola grunnla Jesu Selskap, som ville hengi seg til misjonsarbeid i Palestina. Denne planen lot seg ikke virkeliggjøre på grunn av de politiske forhold. Dermed mottok Laynez den 24. juni 1537 sammen med Loyola prestevielsen sakrament i Venezia.
Laynez ble professor i skolastisk teologi ved La Sapienza i Roma. Etter at ordenen fikk pavelig godkjenning i 1540, ble Laynez sendt til Tyskland.
Laynez var en pavelig teolog under hver av Tridentinerkonsilets tre perioder. Han var en av pave Paul IIIs teologer under konsilet, og spilte da en særlig viktig rolle.[trenger referanse] Han var en av de skarpeste debattantene,[trenger referanse] under anvisninger fra kardinal Marcello Cervini, den senere pave Marcellus II. Han engasjerte seg kraftig for pavens primat, sedvanen å gi nattverden til lekfolket under én skikkelse, og mot åpningen av bønnehus for protestanter.[trenger referanse]
Jesuittenes leder
Da Loyola døde i 1556 virket Laynez i noen tid som vikar for jesuittordenen. To år etter ble han ordensgeneral. Han styrket ordenens konstitusjoner og utviklet dens arbeid innen utdanning.[trenger referanse] Ordenen fikk et kraftig oppsving.[trenger referanse] Pave Pius IV innrømmet etter en tid ordenen retten til å gi akademiske grader. Ved grunnleggelsen av mange nye kollegier gjorde Laínez også ordenens basis vesentlig bredere.[trenger referanse]
Etter pave Paul IVs død var det flere kardinaler som ville velge Laynez til pave, men han flyktet og gikk i dekning for å avskjære dette.[trenger referanse]
^datos.bne.es, BNE-identifikator XX1415700, oppført som Diego Laínez[Hentet fra Wikidata]
^Trove, oppført som Diego Laínez, Trove person-ID 1511527, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSpansk biografisk leksikon, oppført som Diego Laínez, Spanish Biographical Dictionary ID 11566/diego-lainez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
_Effigies_pr%C3%A6positorvm_generalivm_societatis_Iesv_(serietitel),_RP-P-1910-4016.jpg)
