Diana Barnato Walker

Diana Barnato Walker
Født		15. jan. 1918[1][2] London
Død		28. apr. 2008[1][2][3] (90 år) Surrey
Beskjeftigelse		Flyger
Utdannet ved		Queen's College London
Ektefelle		Whitney Straight[4] Derek Walker (1944–)[4][5]
Far		Woolf Barnato[4]
Mor		Dorothy Maitland Falk[4][6]
Barn		Barney Barnato[6]
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Medlem av Den britiske imperieordenen Fellow of the Royal Aeronautical Society
Diana Barnato Walker på Commons

Diana Barnato Walker klatrer ombord i en Spitfire mens hun tjenestegjorde i Air Transport Auxiliary

Diana Barnato Walker (født 15. januar 1918 i London, død 28. april 2008 i Surrey) var en britisk flyger og rytter. Hun var den første britiske kvinnen som brøt lydmuren.

Liv og virke

Bakgrunn

Dianas far var den berømte racerbilsjåføren Woolf Barnato som var formann for Bentley Motors. Han var også et ledende medlem av racing-teamet deres. Fra veldig tidlig alder ble Diana interessert i å fly, og som 20-åring bestemte hun seg for å bli flyger.

Hennes første flytrening var med Tiger Moth ved Brooklands Flying Club, flyplassen som ligger innenfor den berømte racerbanen i Surrey. Hun var naturlig begavet som flyger, og hun gjorde sin første solo-flytur etter bare seks timer med instruktør. Like etter utbruddet av den andre verdenskrig meldte Diana seg som frivillig til å bli sykepleier i det britiske Røde Kors.

Annen verdenskrig

I 1940 arbeidet Diana som sykepleier i Frankrike i de første månedene av den andre verdenskrig, og senere samme år kjørte hun ambulanse i London under blitzen. Tidlig i 1941 søkte hun om å bli en av de første kvinnelige pilotene i Air Transport Auxiliary (ATA). Diana ble innskrevet på ATAs Elementary Flying Training School på White Waltham den 2. november 1941. Der måtte hun gjennom en lang periode med intensiv flygeinstruksjon og mange tester før hun fikk fly sitt eget fly.

Etter at Dianas forlovede, major Humphrey Gilbert, omkom bak spakene på Spitfireflyet sitt (under en tur for moro skyld med en kvinnelig frivillig), giftet Diana seg med oberstløytnant Derek Ronald Walker i RAF den 6. mai 1944. Derek Walker deltok aktivt i stridsoperasjoner til han omkom 14. november 1945 under en flyving i dårlig vær med et Mustang-jagerfly mellom to britiske flyplasser.

Etterkrigstiden

Diana sverget på å aldri å gifte seg igjen etter Dereks dødsfall, og hun ble i stedet elskeren til den allerede gifte amerikanske piloten Whitney Straight som i enkelte perioder var bosatt i England under krigen. Paret fikk sønnen Barney Barnato Walker sammen, i 1947.

Etter krigens slutt fortsatte Diana å fly og hun tok kommersielt flysertifikat. I mange år var hun frivillig pilot i Women's Junior Air Corps (WJAC), senere Girls' Venture Corps, som ga flyreiser til interesserte tenåringsjenter for å oppmuntre dem til å velge en karriere innen luftfart.

Den 26. august 1963 fløy Diana flyet English Electric Lightning T4 til Mach 1,65 (mer enn 2000 km/t), og dermed ble hun den første britiske kvinnen som brøt lydmuren. Dermed satte hun også en egen hastighetsrekord i verden for kvinner. Kort tid etter at hun satte denne rekorden, ble hun diagnostisert med kreft, og hun gjennomgikk tre kreftoperasjoner. Diana Barnato Walker ble tildelt Order of the British Empire i 1965 for sin virksomhet i britisk luftfart, og hun ble medlem av Royal Aeronautical Society. Hun døde 28. april 2008, 90 år gammel.

Referanser

1. ^ The Peerage, oppført som Diana Barnato, The Peerage person ID p66071.htm#i660708, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w99wvc, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. www.telegraph.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
5. The Peerage person ID p66071.htm#i660708, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. ^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}