Mens Rawlins studerte historiske data for magnetisk deklinasjon i polområdene ble han overrasket over at det ikke fantes noen slike data fra Robert Pearys ekspedisjon i 1909. Dette gjorde at han ble skeptisk til at Peary hadde nådd Nordpolen, slik han hevdet. I 1973 skrev Rawlins Peary at the North Pole: Fact of Fiction? som var den første vitenskapelige undersøkelsen av saken som konkluderte med at hverken Peary eller hans rival Frederick Cook hadde nådd polen.
Fra 1967 hevdet Rawlins konsekvent at Pluto er langt mindre enn én jordmasse, det daværende aksepterte tallet basert på tyngdekrefter, og at dens effekter på Uranus og Neptun må være effektivt umerkelig i de observasjonelle data fra den dagen.[1][2] På denne tiden gjenfant han også tapte observasjoner av Uranus fra 1714,[3] det første tillegget til listen over tidlige planetobservasjoner på over ett århundre og den siste av Uranus til dato.[trenger referanse]
DIO
På 1980-tallet hadde Rawlins en disputt med Michael Hoskin, redaktør for Journal for the History of Astronomy, over kvaliteten og standarden på dette tidsskriftet. I 1991 startet Rawlins sitt eget tidsskrift, DIO, the International Journal of Scientific History. Siden grunnleggelsen har Rawlins brukt tidsskriftet både som et utløp for arbeid og som et forum for å angripe sine rivaler.[trenger referanse]
William Warntz (1975). «Peary at the North Pole: Fact or Fiction? by Dennis Rawlins. Review». Annals of the Association of American Geographers. 65 (1): 79–82. JSTOR2569178.
