Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Under et møte i partiledelsen den 28. desember1884, oppstod en opphetet debatt om Hyndmans lederstil. Hyndman ble anklaget for å dirigere partiavisen Justice, og for å ekskludere medlemmer som han var uenige med. Partiledelsen vedtok med 10 mot 8 stemmer at den manglet tillit til Hyndman.
Da Hyndman nektet å trekke seg som leder, forlot flere sentrale medlemmer partiet i 1885 og dannet den sosialistiske liga. Blant disse var William Morris, Eleanor Marx, Ernest Belfort Bax, Edward Aveling, Edward Carpenter og Walter Crane. Flere lokale avdelinger av den sosialdemokratiske føderasjon, deriblant i Øst-London, Hammersmith og Leeds, sluttet seg også til det nye partiet.
William Morris ble imidlertid skuffet over partiets labre oppslutning. Etter 6 måneder hadde den sosialistiske liga bare 230 medlemmer, fordelt på 8 avdelinger. Storbritannias økonomiske problemer på 1880-tallet førte imidlertid til økt interesse for partiet, og i januar1887 hadde det 550 medlemmer. Mange av medlemmene var likevel arbeidsledige og hadde ikke råd til å betale abonnementet på partiets avis; dessuten var bare 280 medlemmer istand til å betale medlemsavgiften.
I 1887 opprettet den arbeidsledige håndverkeren John Bruce Glasier en avdeling i Glasgow. I løpet av noen få måneder fikk den 53 medlemmer. Da Glasier organiserte et åpent, utendørs folkemøte i byen, hadde han bortimot 20 000 tilhørere. Den sosialistiske liga fortsatte å vokse og hadde i 1895 mer enn 10 700 medlemmer.
Partiet tiltrakk seg også mange syndikalister, som fikk økt oppslutning tidlig på 1890-tallet. Dette førte til at enkelte av grunnleggerne forlot den sosialistiske liga, enten ved å vende tilbake til Den sosialdemokratiske føderasjon eller ved å tilslutte seg det nye Independent Labour Party.
Den sosialistiske liga fortsatte imidlertid å være aktiv inntil partiet ble nedlagt i 1901. På dette tidspunktet hadde partiet mer enn 6000 medlemmer.