Shanxi-provinsen i Kina, her rammet hungersnøden hardest.
Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879 var en hungersnød rammet Kina i seste tredjedel av Qing-dynastiet. I Kina er katastrofen kjent som den utrolige hungersnød i dingwu-året (Dīngwù qíhuāng 丁戊奇荒).
Nord-Kina ble i 1875 rammet av en kraftig tørke påvirket av El Niño, som også førte til tørke i India, det sørlige Afrika og det nordøstre Brasil.[1] Provinsene Shaanxi, Shanxi, Zhili, Henan og Shandong ble rammet av den påfølgende hungersnøden, som anslagsvis krevde mellom 9 og 13 millioner menneskeliv. Utover den årslange tørken ble situasjonen negativt påvirket av den svekkede myndighetsutøvelse i senere deler av Qing-dynastiets tid.
Verst rammet ble Shanxi-provinsen, som mistet 5,5 millioner eller en tredjedel av sin befolkning under hungersnøden. I noen fylker omkom 80 prosent av befolkningen. Shanxi hadde bare noen tiår tidligere vært en rik provins som nøt godt av karavanehandelen med Russland, og som hadde en betydelig salt- og gruveindustri, noe som førte til at provinsen importerte en stor del av sine levemidler fra omkringliggende provinser. På grunn av den ødeleggelse som fulgte i Taipingopprørets kjølvann ble mange av de tradisjonelle transportledene ødelagt, noe som vanskeliggjorde hjelpearbeidet.
Sultkatastrofen fikk stor internasjonal oppmerksomhet og utenlandske filantroper i Shanghai grunnla en Committee of the China Famine Relief Fund for å prøve å organisere det internasjonale hjelpearbeidet.
