Den blå lagune (originaltittel: The Blue Lagoon) er et amerikanskromantiskeventyrdrama fra 1980 regissert av Randal Kleiser. Filmen er satt til midten av 1800-tallet og handler om to barn som strander på en sydhavsøy sammen med en eldre mann. Etter en tid dør mannen og de to barna må klare seg selv. De blir gradvis eldre og går gjennom puberteten og oppdager etterhvert sin egen gryende seksualitet. I tenårene får de ett barn sammen. Hovedrollene spilles av Brooke Shields og Christopher Atkins. Filmen er basert en bok med samme tittel fra 1908 skrevet av Henry De Vere Stacpoole.
Den blå lagune ble en suksess hos publikum, men ble ikke så godt mottatt av filmkritikerne.
Handling
Filmen handler om to barn som må søke tilflukt på en tropisk øy i Stillehavet da skipet de er på begynner å brenne. Sammen med en eldre mann, kokken Paddy Button (Leo McKern), må de forsøke å klare seg på øya. Den eldre mannen lærer barna elementære ting som knuter, hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det blir etter hvert knyttet sterke bånd mellom den gamle mannen og barna. Etterhvert dør den eldre mannen og de to barna må klare seg på egen hånd. De skildres fra barndommen og til de når tenårene og puberteten. De klarer seg bra på øya, og har bygd et hus med relativt god standard. Etterhvert som enkelte grunnleggende instinkter og følelser kommer på banen, bygger det seg nærmest opp til et spenningsklimaks om hvordan det skal gå nå begge begynner å utvikle følelser for hverandre. Dette fører til at de får et barn. De må takle flere livsfarlige og utfordrende situasjoner. Når det kommer et forbigående skip har de muligheten til å forlate øya, men de har blitt så tilknyttet den at de velger å la skipet seile forbi.
Om filmen
Popularitet og økonomi
Den blå lagune ble en stor publikumssuksess. Blant annet så innbrakte den $58,9 millioner i USA alene.[1] Ifølge The Numbers havnet den på 12. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1980.[2]
Produksjonskostnadene var på $4,5 millioner.[3][4]
Heller ikke de norske anmelderne gav den så god mottakelse.[8]
Priser
Den vant ingen priser, men ble nominert til en Oscar i klassen beste foto (Néstor Almendros), en Golden Globe i klassen «årets nye filmstjerne» (Christopher Atkins) og en Saturn Award i klassen beste fantasy film.[9]
Oppfølger og andre filmatiseringer
Oppfølger
I 1991 kom en oppfølger kalt Tilbake til den blå lagune (Return to the Blue Lagoon). Denne ble regissert av William A. Graham og har Milla Jovović og Brian Krause i hovedrollene. Handlingen starter omtrent der filmen fra 1980 sluttet. Det unge parets to år gamle sønn blir reddet av et skip som viser seg å være herjet av kolera. Sammen med en ung kvinne fra skipet blir den lille gutten og en liten pike satt ut i en båt, som omsider driver i land på en ukjent øy i det sørlige Stillehavet. Da kvinnen etter en tid dør, må de to unge finne ut av livets mysterier på egen hånd. Som unge voksne får de etterhvert en sjanse til å forlate øya, men velger å bli. Jenta blir gravid og de blir foreldre til en jente. Manus er bare løst basert på Stacpoole roman The Garden of God fra 1923, som ble skrevet som en oppfølger til den første boka.[10]
Andre filmatiseringer
Den første filmatiseringen av Den blå lagune en britisk stumfilm fra 1923 med samme tittel som boka. Dette er en lite kjent film som ble regissert av briten Dick Cruikshanks og har Molly Adair og Arthur Pusey i hovedrollene. Den ble innspilt i Sør-Afrika.[11]
I 1949 kom den andre filmatiseringen. Den ble satt opp i Norge under tittelen Den blå lagune. Slik som den første er også dette en britisk produksjon i sort-hvitt, men med lyd. Denne ble regissert av Frank Launder og har Jean Simmons og Donald Houston i hovedrollene. Den ble blant de ti mest besøkte filmene i Storbritannia i 1949.
I 2012 kom en TV-versjon kalt Blue Lagoon: The Awakening som ble produsert for kanalen Lifetime. Den ble regissert av Eric Bross og Mikael Salomon, og har Indiana Evans og Brenton Thwaites i hovedrollene. Den avviker betydelig fra boka og de andre filmene ved at handlingen foregår i sin samtid og ikke Viktoriatiden.[12]
Tilsvarende tematikk finner man i filmen Paradise fra 1982. Den ble regissert av Stuart Gillard og har Phoebe Cates og Willie Aames i hovedrollene. Handlingen er satt til Vest-Asia i 1823 og handler om to tenåringer, en gutt og en jente, som blir etterlatt i en oase når de andre i reisefølge blir drept av hvite slavehandlere. Der må de i lang tid klare seg alene. De hvite slavehandlerne er stadig ute etter jenta, men til slutt blir de bekjempet. Det oppstår en romanse mellom de to og jenta blir gravid. Omsider klarer de å ta seg til Damaskus.