«Den blindes sang» er en skillingsvise skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, av en Ole Olsen. Han reiste mye rundt på marknader og lignende og solgte skillingsviser, stort sett skrevet om hans eget liv. Han hadde en gang i tiden jobbet på anlegg som steinhugger, men livnærte seg på slutten som visedikter. Dette er den mest kjente visa hans, og er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 12 med Arnstein Tungvåg.
Teksten
- I min barndoms sorgløse dager så jeg sollyset skinne på jord,
jeg så engen av blomster så fager, jeg så smil hos min kjærlige mor.
- Og hvor ungdommens måne kan skinne, stjerner blinker på himmelen blå,
men det lys som ei går meg av minnet i min elskedes øyne jeg så.
- Når en mann sine kjæreste verner kan bekymringen titt være stor,
men små øynenes tindrende stjerner er den herligste glede på jord.
- Akk en dag under arbeides møye, det var år nittenhundre og fem,
traff en sten så jeg mistet mitt øye, og for en jammer og gråt i mitt hjem.
- Men en far kan selv enøyet streve for sitt hjem og det daglige brød,
han kan glede seg ved at få leve når i hjemmet det ei hersker nød.
- Men en aften var ulykken ute av et slag jeg i blindhet ble satt,
da det var som det stengtes en rute, og hvor før det var dag ble det natt.
- Ja, det nytter jo ikke å klage over skjebnen som var meg så hård,
men å være til byrde og plage er en sorg som til hjertet mitt går.
- Uten dag, uten sol må jeg leve, og det kan jeg nok være med tål,
men for mine kjære og streve er i livet mitt eneste mål.
Kilder
Autoritetsdata
