Den armenske apostoliske kirke er en orientalsk-ortodoks kirke som er Armenias dominerende trossamfunn. Rundt 94 % av Armenias befolkning – og sannsynligvis en like stor andel av befolkningen i Nagorno-Karabakh – bekjenner seg til den armenske apostoliske kirke. Den har med armenerne også spredt seg til mange andre land, spesielt Midtøsten, Øst-Europa, USA, Argentina og Frankrike. Det finnes også en armensk-apostolisk kirke i Norge som har hovedsete i Vegårdshei stiftet 2012. De betjenes med prest fra Sverige.
Moderne struktur
Den armenske apostoliske kirke består av fire autonome delkirker:
Katolikos av Etjsmiadzin, for tiden Garegin II Nersisian (siden 1999), er samtidig den samlede kirkens overhode. Hans tittel er alle armeneres øverste patriark og katolikos. Katolikos av Kilikia, siden 1995 Aram I, innehar kirkens nest høyeste embete. Tidligere eksisterte to ytterligere katolikater (Aghtamar 1113–1916; Aghvank 706–1815).
Kirken betegnes som apostolisk fordi den ifølge tradisjonen ble etablert av to av Jesu apostler, som skal ha misjonert i landet: Taddeus og Bartolomeus. Taddeus betraktes som den første biskopen av Armenia fra 43 e.Kr. til sitt martyrium i 66. (Det er også mulig at den Taddeus som menes, i stedet er Addai).
Historie
Under biskop Gregor Lysbringeren gikk kong Trdat III av Armenia i 301 over til kristendommen. Armenia ble dermed – tolv år før Aghvank og 79 år før Romerriket – en kristen stat, slik at den armenske apostoliske kirke representerer den eldste statskirke. Fra Gregors tid skriver seg også katedralen, den hellige moderkirke av Edzjmiatsin, som ble ferdigstilt i 305.
Under katolikos Isak ble det armenske alfabetet utviklet (av munken Mesrop Masjtots i 406) og bibelen oversatt til armensk (ferdigstilt i 434). Armensk ble også innført som liturgisk språk istedenfor syrisk. Det egne skriftspåket skapte en kulturell blomstringstid i Armenia.
Den armenske apostoliske kirke ble spredt til mange land sammen med den armenske diasporaen. På midten av 1000-tallet flyktet mange armenere, blant dem deres katolikos, til Lilleasia (dagens Tyrkia), der de grunnla det armenske kongedømmet Kilikia, i et område som skulle bli kjent som Lillearmenia.
På 1400-tallet emigrerte mange armenere til Øst-Europa (hovedsakelig Polen, Litauen, Bulgaria, Ukraina, Russland).
Under folkemordet på armenerne (1915–1917) flyktet minst en halv million armenere fra Tyrkia. De slo seg først ned i nabolandene (Syria, Libanon, Israel, Egypt, Irak, Iran, Hellas), men mange flyttet videre til andre verdensdeler (blant annet Canada, USA, Argentina, Frankrike, Tyskland, Australia). I alle disse landene finner man i dag til dels store armensk-ortodokse minoriteter. Således lever av kirkens totalt anslagsvis åtte til ni millioner tilhengere bare drøye tre millioner i Armenia.
Under borgerkrigen i Syria siden 2014/15 er en stor men ukjent andel av armenerne særlig i Aleppo og noen amdre deler av Syria flyktet, mange til nabolandene, andre ut av Midtøsten.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
