De orfiske hymnene er en samling av 87 dikt fra antikkens Hellas, skrevet innenfor den religiøse kulten orfismen, og for manges vedkommende skrevet for å brukes i en kultisk/rituell sammenheng.[1] Tekstene er antagelig nedskrevet på 200- eller 300-tallet, muligens nær Pergamon i Lilleasia.
De gudene som tilbes og påkalles i hymnene er særlig slike som er knyttet til orfismen: skaperguden Protogonos, Erikepaios og Fanes. Myten(e) om Orfeus nevnes ikke i disse tekstene, slik de heller ikke gjør det i annen orfisk litteratur. Innenfor orfismen var Orfeus regnet som profet og dikter, men ikke som en guddom.[1]
Hymnene skiller seg fra andre antikke greske religiøse hymner ved at det brukes mindre plass på å gjenfortelle episke myter som knyttes til den enkelte guddom, og mer plass på å beskrive gudene med adjektiver og tilnavn, og ved å sammenligne de greske/orfeiske gudene med guddommer fra naboenes mytologier. «Denne synkretistiske tendensen og overfloden av beskrivende adjektiver har to spesifikke formål i de orfiske hymnene. For det første var det en måte å få guddommens oppmerksomhet på. Å vise hvor mye man kjenner til gudens vesen, er en form for smiger av guden. For det andre hjelper de forskjellige navnene de innvidde til å utforske mysteriet som er skjult i gudenes natur. Hvert tilnavn avslører en ny side ved guddommen.»[1]
