David Arthur Skinner (født 3. januar1980 i Isle of Wight, UK)[1] er en britisk jazzpianist, bandleder og komponist kjent som utøver av alle typer improvisert musikk, fra tradisjonell jazz og stride piano, gjennom swing, bebop til samtidsmusikk.
Biografi
Utdanning
Skinner var student ved Leeds College of Music der han startet sin formelle musikkutdanning. Han har også en bachelor i klassisk komposisjon fra Griegakademiet, Universitetet i Bergen (2008–12), der han hadde Morten Eide Pedersen som veileder. Han tok også en Master i utøvende jazz ved Norges musikkhøgskole (2012-14). Skinner har skrevet flere studier i musikkteori, slik som om taktarter, polyrytmikk og harmonilære.
Karriere
Gjennom årene han bodde i Vest-Yorkshire (1999–2004), lærte Skinner sitt fag ved å spille med et bredt spekter av muikere på klubber og konsertsaler omkring i Yorkshire. Han ble også kjent med musikerne Anders Lønne Grønseth, Audun Ellingsen og Ulrik Ibsen Thorsrud, som han startet bandet Sphinks med. Før han flyttet til Norge i 2005 var han fast pianist på flere lokale jazzklubber, og han fortsatte som heltidsmusiker her. Skinner har spilt med et stort spekter av jazzmusikere i Norge, som Majken Christiansen, Torstein Ellingsen, Bjørn Vidar Solli, Georg Michael Reiss, Kristoffer Kompen, Lars Frank, Stig Hvalryg og Hermund Nygård. Han fremfører musikk i forskjellige stilarter fra stride piano og swing til electronica og samtids-improvisasjonsmusikk på scener over hele landet. Han arbeider også med dansere og har ledet swingorkestere for ulike dansefestivaler i Oslo and Bergen. Han har også gitt en konsertserie i Oslo konserthus så vel som på andre scener.[2]
Skinner har spesialisert seg innen swingjazz og stride piano, og har utgitt tre solopianoalbum innen disse sjangrene. Disse inneholder hovedsakelig hans egne komposisjoner. Den første, Diagonal Jazz (2013), ble godt mottatt av den norske kritikeren Erling Wicklund fra NRK.[3] De to neste Cubistic Boogie (2015) og Skinner Plays Skinner (2017), ble utgitt på det vel ansette plateselskapet Losen Records. Den første av disse fikk flotte anmeldelser av Jan Granlie, kritiker i Salt-Peanuts.eu,[4] og den neste bra kritikk i Dagsavisen.[5]
Med Sphinx (1999–2012) har Skinner utgitt fire album i tillegg til et konsertalbum og en utgivelse i Japan,[6] og har spilt på klubber i Frankrike, Belgia og Finland i tillegg til fire turneer i Japan. Han har også jobbet i duoformat med saxofonisten Anders Lønne Grønseth, og i 2011 spilte duoen Grønseth/Skinner på festivaler i Frankrike og Hellas, så vel som ni konserter i Japan.
I perioden 2013–14 samarbeidet Skinner med den klassiske pianisten Joachim Kwetzinsky ved Norges musikkhøgskole. Her utforsket de grensesnittet mellom komponert klassisk musikk og improvisert jazz. Ved å sette søkelyset på musikk fra det 20. og 21. århundret, og på strukturelle elementer og rytmer, ville de dekonstruere komponert musikk gjennom eksperimentering for å finne møtepunkter mellom ulike musikktradisjoner.[7]
Skinner har skrevet forskjellige studier om musikkteori og fortsetter å skrive musikk for ulike ensembler, som medlem av "New Music Composition Society" i Norge, så vel som jazzstykker, og musikk for storband. Han har also undervist musikkteori ved Norges musikkhøgskole.
