O'Connells klassisk-orienterte utdanning fra Irland gav ham et godt grunnlag for sin tidlige karriere som lærer og journalist. I San Francisco ble han venn med artister og innflytelsesrike menn som bistod ham i å fremføre og reklamere for teaterproduksjoner. Han skrev noveller for magasiner og tidsskrifter, og levde et liv rikt på mat, drikke og kunst.[5]
Tidlig karriere
O'Connell ble født i Ennis i County Clare som sønn av den fremtredende advokaten Charles O'Connell. Han gikk på jesuittskolen Belvedere College i Dublin, men ble etter kort tid kalt tilbake til hjemmet etter at hans mor og søster hadde omkommet i en ulykke.[6] Denne ulykken ble senere ansett som kilden til O'Connells oppfatning av en flyktig verden.[5] etter begravelsen begynte han på Clongowes Wood College, hvor han studerte klassiske emner for tre år. Han tilbrakte også tid i Royal Navy som sjøkadett. I 1868 skal han reist fra Kapp Horn til California.[3]
O'Connell arbeidet som journalist for en rekke tidsskrifter og aviser i San Francisco Bay Area. Han var redaktør for Morning Herald, San Francisco Times, Bulletin, San Francisco Chronicle, Wasp, Bohemian og Portico. Han bisto Henry George i å etablere San Francisco Daily Evening Post in 1871.[6] Blant hans mest kjente verker fra denne tiden er «The Thrust in Tierce»,[8] en novelle som han skrev for Overland Monthly.[7]
Bohemian Club
I 1872 stiftet O'Connell sammen med noen medarbeidere fra SF Chronicle bohemklubben Bohemian Club.[6] I begynnelsen leide gruppen et beskjedent rom som deres klubbhus, hvor de tilbragte mange kvelder med mat, drikke, musikk og litterær kunst. Redaktøren M. H. de Young fra SF Chronicle sa ved en senere anledning at det ikke bare var positivt at enkelte av hans ansatte var medlemmer av bohemklubben, siden «mennene pleide å henge i klubben når de burde ha arbeidet på kontoret».[9]
Blant venner var han kjent som «Dan». Han ble beskrevet som en aktiv bohem og «klubbens prins»,[4] og ble i skåler og taler ble referert til som «den rette kongen av Munster».[10] O'Connell deltok i flerfoldige bohemske diktlesninger og teaterstykker; en gang spilte han Kong Macbeth av Skottland i heksescenen fra Macbeth.[11]
O'Connell ble valgt æresmedlem av Bohemian Club mot slutten av 1890-årene og ble titulert som historiker for klubben.[3]
Privatliv
I 1874 giftet O'Connell seg med Annie Ashley, datter av senatoren Delos R. Ashley som døde året før.[3] Med henne fikk han syv barn.[7] Deres ekteskap ble av en nær venn beskrevet som et perfekt forhold «med felles smak og gutt-og-pike kjærlighet».[6] Med deres syv barn som elsket sin far, ble O'Connells hjem kjent som en «liten verden hvor kjærlighet hersket».[6] En av datterne, Gipsy O'Connellone, gav senere uttrykk for at hennes favoritt blant hennes fars dikt var «Sing Me A Ringing Anthem» fra Lyrics.[7]
Død og ettermæle
O'Connell døde uventet i 1899 av en forkjølelse som utviklet seg til lungebetennelse. The New York Times publiserte en nekrolog med et firelinjers dikt av den australske poeten Adam Lindsay Gordon, som de feilaktig hevdet var O'Connells sitt:
Life is only foam and bubbles;
Two things stand like stone—
Kindness in another's troubles,
Courage in your own. [4]
I 1900 ble det gitt ut et utvalg av O'Connells dikt med tittelen Songs from Bohemia. Redaktør for utvalget var Ina Coolbrith, bibliotekaren for Bohemian Club. Hun avsluttet boken med diktet «The Chamber of Sleep», som O'Connell hadde skrevet ti dager før sin død. William Greer Harrison skrev i et minneord i Songs from Bohemia at O'Connell var en ivrig friluftsmann av alltid muntert sinnelag.[6] Han nevnte også O'Connells kjærlighet for mat, hans egenskaper som kokk, hans talent i sverdkunst og hans entusiasme for fisking. Han bemerket i tillegg hvordan O'Connell kunne plutselig stoppe opp for å notere en idé til en fortelling.
O'Connells kone Mabel Ashley O'Connell døde av sorg et år etter sin manns død.[5] Harrison skrev at hun «nølte her kun lenge nok til å si adjø til sine mange venner, og deretter sluttet seg til sin mann i landet som er skjult for menneskelige øyner, der kjærlighet og liv er ett.»[6]
Verk
O'Connell, Daniel (1881) Lyrics. San Francisco: A. L. Bancroft and Company
