Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen som sønn av sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Canelius (1883–1949).
Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Han utgav skriftet Mennesketyper samme år, og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–1941 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor.
Bryn var en sentral person innen utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter andre verdenskrig og var konsekvent for norsk deltakelse i NATO. Bryn var – med Haakon Lie i spissen – i en gruppe som støttet mulig utplassering av atomvåpen i Norge.
Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn.[3] Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Han ble i Beograd til 1963, og etter ytterligere to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem til Norge hvor han var inspektør for utenrikstjenesten 1965–1968. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang i 1976.
Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.
