DS «Norge» var et passasjerskip som seilte mellom København og New York, for det meste med emigranter, inntil det forliste ved Rockall i 1904.[1] I forliset mistet 635 mennesker livet.[1] Skipet ble bygget i 1881 av Alex. Stephen & Sons Ltd., Linthouse, Glasgow for det belgiske selskapet Theodore C. Engels & Co i Antwerpen. Skipets originale navn var «Pieter de Coninck». Skipet var 338 fot, 42 fot bredt og 3 318 BRT og 3 700 DWT.[2] Skipet hadde en dampmaskin som ga det en fart på ti knop. Det kunne ta inntil 800 passasjerer.
På vei fra Kristiansand til New York gikk det den 28. juni 1904 på grunn ved Rockall, på St. Helen-grunnen. Av de 727 passasjerene og besetningen på 68 omkom 635, blant dem 224 nordmenn.[3] Forliset av DS «Norge» er det forliset som har kostet flest nordmenn livet.
Den kjente norske forfatteren Herman Wildenvey (Herman Theodor Lauritzen Portaas, 19 år) var med som passasjer og overlevde.
Under sjøforklaringen kom det frem at fartøyet oppfylte gjeldende krav til livbåtkapasitet, men denne var altfor liten for antall passasjerer. Videre er det uklart hva «Norge» støtte på da vraket aldri er funnet. Det spekuleres i om årsaken til ulykken kan ha vært spesielle magnetiske fenomener rundt Rockall, noe som kan ha gitt en eksepsjonelt stor lokal misvisning for skipets magnetkompass.
Det var mange i Norge som var kritisk til at rettssaken etter forliset ble holdt for lukkede dører. Det er i ettertid oppdaget at rettens dommer J.N.A. Madvig sendte kritiske spørsmål videre til rederiet DFDS:
.… og skal jeg i saa Henseende henlede Opmærksomheden paa, at Retten netop igaar fra det norske Søfartskontor under det paagældende norske Regeringsdepartement har modtaget en Anmodning om til Brug for samme at tilvejebringe forskellige saadanne Oplysninger, som lettest ville fremgaa af de i Afskrift medfølgende Spørgsmaal …
… I Direktionens Svarskrivelse, som vel tør forventes i Løbet af en fjorten Dage, bedes dog ikke henvist til disse Spørgsmaal eller disse omtalte. Afskriften bedes tilbagesendt med Svaret.
sign. J.N.A. Madvig.
Madvig frifant samtlige etter sjøforklaringen, men kaptein Valdemar Johannes Gundel måtte likevel betale sine egne saksomkostninger på 600 kroner.[4]
Litteratur
Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825–1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
Per Kristian Sebak: Katastrofeskipet «Norge», den glemte ulykken. Genesis 2001. ISBN 82-476-0196-6
Shearer. Lorraine: «Four years’ research unearths SS Norge’s final resting place», The Orcadian Ltd.
