PROFILBARU.COM

Count Basie
Født	William James Basie; 21. aug. 1904; Red Bank (New Jersey, USA)
Død	26. apr. 1984 (79 år); Hollywood
Beskjeftigelse	Pianist, orkesterleder, dirigent, komponist, selvbiograf, skuespiller, jazzmusiker, låtskriver, organist
Ektefelle	Catherine Basie
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Pinelawn Memorial Park
Medlem av	Count Basie Orchestra
Utmerkelser	18 oppføringer Presidentens frihetsmedalje (1985); Grammy Lifetime Achievement Award (2002); Grammy Trustees Award (1981); Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1958) (for verk: The Atomic Mr. Basie); Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1958) (for verk: The Atomic Mr. Basie); Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1960); Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1963); Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1976) (for verk: Basie & Zoot); Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1977) (for verk: Prime Time); Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1980) (for verk: On the Road); Grammy Trustees Award (1980) (vinner: Aaron Copland); Kennedy Center Honors (1981); Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1982) (for verk: Warm Breeze); Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1984) (for verk: 88 Basie Street); New Jersey Hall of Fame (2009); Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1982); NEA Jazz Masters; Kansas Music Hall of Fame (2011)
	Musikalsk karriere
Pseudonym	Count Basie
Sjanger	Jazz, swing, storband
Instrument	Piano, hammondorgel, jazz-piano, orgel
Aktive år	1924–1984
Plateselskap	Mercury Records, RCA Records, Apex, Decca Records
IMDb	IMDb
	Count Basie på Commons

William «Count» Basie (født 21. august 1904 i Red Bank i New Jersey i USA, død 26. april 1984 i Hollywood i Florida) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og orkesterleder.

Liv og virke

Bakgrunn

William Basie kom fra enkle kår. Hans far, Harvey Lee Basie, arbeidet som kusk og husmester for en jurist, moren het Lilly Ann Childs Basie. Hans bror, åtte år eldre enn ham selv, døde mens Basie fortsatt var i barneårene. Faren spilte mellophon, et slags horn; hans første klaverundervisning fikk han av moren på hjemmets piano. Senere fikk Basie klavertimer av en iss Vandevere.^{[trenger referanse]}

Musiker

Han spilte som ung med Sonny Greer, før han flyttet til New York i 1924 for å studere orgelspill og stride piano under Fats Waller. Derpå turnerte han vaudeville med Theater Owners Booking Association, antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i Kansas 1927, først under Walter Pages «Blue Devils» (1927-28), dernest i Bennie Motens orkester (1929-35). Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på Reno Club. De flyttet til Chicago i 1936 og New York i 1937, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på Decca. Basie's orkester var kjent spesielt for One O’Clock Jump fra 1937, Jumpin’ at the Woodside fra 1938 og Taxi War Dance fra 1939. Av besetningen før 1940 var i hovedsak Jimmy Rushing på vokal, Freddie Greene på gitar, Lester Young, Herschel Evans og Earle Warren på saksofon, Buck Clayton og Harry Edison på trompet, Benny Morton og Dickie Wells på trombone, Walter Page på bass og Jo Jones på trommer.

Orkesteret ga seg i 1950, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert Oslo, 1954) og Japan 1963. Perioden ga Neil Heftis komposisjon til Basie, The kid from Red Bank, som ble fast intro til NRK-programmet Reiseradioen. Etter hans død (kreft) ble hans siste orkester videreført under Thad Jones (1984-86) og Frank Foster (1986-95). Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget. Basie mottok en rekke Grammy og utmerkelser fra Down Beat.

Diskografi

Solo

Fra 1929 til 1932, var Basie en del av Bennie Moten's Kansas City Orchestra:

Count Basie in Kansas City: Bennie Moten's Great Band of 1930-1932 (RCA Victor, 1965)
Basie Beginnings: Bennie Moten's Kansas City Orchestra (1929–1932) (Bluebird/RCA, 1989)
The Swinging Count!, (Clef, 1952)
Count Basie Presents Eddie Davis Trio + Joe Newman (Roulette, 1958)
The Atomic Mr. Basie (Roulette, 1958)
Memories Ad-Lib with Joe Williams (Roulette, 1958)
Basie/Eckstine Incorporated with Billy Eckstine ( Roulette 1959)
String Along with Basie (Roulette, 1960)
Count Basie and the Kansas City 7 (Impulse!, 1962)
Basie Swingin' Voices Singin' with the Alan Copeland Singers (ABC-Paramount, 1966)
Basie Meets Bond (United Artists, 1966)
Basie's Beatle Bag (Verve, 1966)
Basie on the Beatles (Verve, 1969)
Loose Walk with Roy Eldridge (Pablo, 1972)
Basie Jam (Pablo, 1973)
The Bosses with Big Joe Turner (1973)
For the First Time (Pablo, 1974)
Satch and Josh with Oscar Peterson (Pablo, 1974)
Basie & Zoot with Zoot Sims (Pablo, 1975)
Count Basie Jam Session at the Montreux Jazz Festival 1975 (Pablo, 1975)
For the Second Time (Pablo, 1975)
Basie Jam 2 (Pablo, 1976)
Basie Jam 3 (Pablo, 1976)
Kansas City 5 (Pablo, 1977)
The Gifted Ones with Dizzy Gillespie (Pablo, 1977)
Montreux '77 (Pablo, 1977)
Basie Jam: Montreux '77 (Pablo, 1977)
Satch and Josh...Again with Oscar Peterson (Pablo, 1977)
Night Rider with Oscar Peterson (Pablo, 1978)
Count Basie Meets Oscar Peterson – The Timekeepers (Pablo, 1978)
Yessir, That's My Baby with Oscar Peterson (Pablo, 1978)
Kansas City 8: Get Together (Pablo, 1979)
Kansas City 7 (Pablo, 1980)
On the Road (Pablo, 1980)
Kansas City 6 (Pablo, 1981)
Mostly Blues...and Some Others (Pablo, 1983)
88 Basie Street (Pablo, 1983)

Sammen med andre

Med Harry Edison

Edison's Lights (Pablo, 1976)

Referanser

^ ^a ^b Find a Grave, besøkt 21. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ oppført som Bill William (Count) Basie, proleksis.lzmk.hr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Maniadb, Maniadb artist-ID 119434?o=d^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Count-Basie, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016916, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Bill William (Count) Basie, Proleksis enciklopedija-ID 51907^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Count William Basie | enciclopedia.cat», besøkt 5. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, «Count Basie | enciclopedia.cat», Gran Enciclopèdia Catalana ID count-basie, besøkt 5. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BlackPast.org, BlackPast.org ID aah/basie-count-william-allen-count-basie-1904-1984^{[Hentet fra Wikidata]}
^ soozebluesjazz.weebly.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com, besøkt 27. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.bbc.co.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Count Basie, Jack Nicholson, Les Paul make New Jersey Hall of Fame», publisert i The Star-Ledger, utgitt 3. desember 2009^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hollywood Walk of Fame, «Count Basie»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ksmhof.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=138160.
^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
^ http://www.mtv.com/artists/count-basie-his-all-american-rhythm-section-1/biography/.
^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 205, Wikidata Q99181182

Litteratur

Count Basie (med Albert Murray): Good morning blues. Econ, Düsseldorf 1987
Stanley Dance: The world of Count Basie. 1980, da Capo 2001, ISBN 0-306-80245-7
Martin Kunzler: Jazz-Lexikon Bd. 1. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-16512-0.
Alun Morgan: Count Basie. Hippocrene Books, New York / Turnbridge Wells, 1984
Reiner Nolden: Count Basie – sein Leben, seine Musik, seine Schallplatten. Oreos, Schaftlach 1990, ISBN 3-923657-30-7.
Raymond Horricks: Count Basie and his orchestra. 1957, Nachdruck: Negro Universities Press, Westport 1971,
Arrigo Polillo: Jazz. Piper, 1994
George T. Simon: The Big Bands. Mit einem Vorwort von Frank Sinatra. 3. überarbeitete Auflage. Macmillan Publishing, New York City / Collier Macmillan Publishers, London 1974, S. 79–87
Studs Terkel: Giganten des Jazz. Zweitausendeins, Frankfurt 2005, ISBN 3-86150-723-4