Cornelius Jansen eller Jansenius, også kalt Corneille Janssen (født 28. oktober1585 i Acquoi i Geldermalsen i nærheten av Leerdam i Nederlandene, død 6. mai1638 i Ieper), var en nederlandsk teolog og katolsk biskop.
Jansen ble professor i Louvain i 1630 og biskop av Ieper i 1636. Jansen gjorde det til sitt prosjekt å ved å vendte tilbake til Augustins lære om synden og nådevalget bekjempe de pelagianske tendenser som han anså kom frem særlig ved jesuittenes innflytelse innen katolsk teologi. Med sin bok Augustinus seu doctrina S. Augustini de humanæ naturæ sanitate ægritudine, medicina (3 bind, 1640) la han grunnlaget for det som etter hans død ble kalt jansenismen.
Liv og virke
Bakgrunn
Cornelius Jansen kom fra en katolsk familie. Fra 1602 viet han seg til studiet av teologi i Leuven. Der kom han inn i tvisten mellom jesuittene og tilhengerne av Michael Bajus, hvis lære han fant å være å foretrekke. I Leuven møtte han Jean Duvergier de Hauranne. I 1604 dro han til Paris.
Karriere
Noen år senere bodde og underviste han i nærheten av Bayonne, hvor han overtok ledelsen av et nyetablert kollegium.
Sammen med Du Vergier studerte han kirkens fedres skrifter, særlig av Augustin. I 1616 (eller 1617?) ble han leder for en høyskole i Leuven, der han igjen kom i konflikt med jesuittene. I 1624 og 1626 ble han sendt til Madrid for å motvirke den økende innflytelse fra jesuittenes virksomhet i Leuven (sannsynligvis med fremgang). I 1630 ble han professor i eksegese ved universitetet i Leuven og underviste rn streng augustinisme, spesielt i forhold til læren om fri vilje og den guddommelige nåde.
Imidlertid var ikke Jansen bare opptatt av teologi, men hadde også politiske drømmer: Han håpet på at et Flandern skulle bli frigjort fra det spanske styre, etter Nederlands eksepel. For å dempe de uunngåelige vanskene med spanjolene skrev han under pseudonymet «Armacanus» den politiske pamflett «Alexandri Patricii Armacani Theologi Mars Gallicus seu de justitia armorum regis Galliae libri duo.» I den fordømte han den kardinal Richelieus lumske politikk, som fikk i stand en pakt med kalvinister for å skade det katolske Habsburg.
Biskop
Dem 31. juli 1636 ble han biskop av Ypres (Ieper), og ble bispeviet den 28. oktober 1636. Men det var ikke for lenge. For han døde av pesten den 6. mai 1638 etter at han fullførte sitt hovedverk «Augustinus, sive doctrina Sti. Augustini de humanae naturae sanitate, aegritudine, medicina adversus pelagianos et massilienses». Det kom så kort før hans død at han ikke rakk å styre dets virkning: Vel er «jansenismen» oppkalt etter ham, men han var død før hans verk hadde fortettet seg til en egen bevegelse.
Augustinus, sive doctrina Sti. Augustini de humanae naturae sanitate, aegritudine, medicina adversus pelagianos et massilienses. 3 bb. Löwen 1640. Nachdruck: Minerva, Frankfurt a. Main 1964
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Cornelius Otto Jansen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cornelius-Otto-Jansen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Louis Cognet: Le Jansénisme, Paris, PUF, collection « Que sais-je ? » n° 960, 1967. ISBN 978-2-13-038900-2
Hervé Hasquin (dir.): Dictionnaire d'histoire de Belgique. Vingt siècles d'institutions, les hommes, les faits, Bruxelles, Didier Hatier, 1988, s. 260.
Lubac, de (H.): Surnaturel. Études historiques, Pais, Aubier, 1946, særlig kap. 2 & 3.
.png)
