Kart som viser ulike rettssystemers utbredelse. Common law markert i rødt.
Common law (engelsk: «felles lov»)[1] er i utgangspunktet sedvaneretten som over tid er blitt utviklet av opprinnelig engelske domstoler, men i ettertid også av domstoler med sin opprinnelse i det engelske samveldet (Canada, USA, Australia m.m.) siden middelalderen. Ettersom loven i Common law er utviklet av domstolenes egen praksis, sies det at sedvaneretten utgjør uskrevne lover i motsetning til statute law, som er lov som er nedskrevet og vedtatt av lovgivende makt.
Systemet kjennetegnes særlig av rettsprinsippet stare decisis, hvor domstoler er bundet av avgjørelser i domstoler av samme eller høyere rang. I rettssystemet til England & Wales er alle domstoler underlagt Høyesterett (engelsk: «Supreme Court», tidligere «Overhuset», eller «House of Lords») og bundet av dens avgjørelser. I nyere praksis i England & Wales er Høyesterett riktignok ikke lengre bundet av sine egne avgjørelser, men vil likevel normalt følge sin egen tidligere praksis. Domstolen av andre rang, «Court of Appeal», er derimot bundet av sine egne avgjørelser, men etter Court of Appeal er alle domstoler av lavere rang som regel bare bundet av praksis fra høyere domstoler og ikke av sin egen praksis. Det er bare de avgjørende rettslige grunnene i dommen, kalt dommens ratio decidendi, som kan være bindende. Uttalelser i dommen som ikke er avgjørende for domsresultatet i den enkelte dommen er kalt obiter dictum, er ikke bindende, men likevel være sterkt rådgivende, særlig om den kommer fra overordnede domstoler.
I England & Wales er Common law underlagt lovtekster eller «Acts of Parliament». Etter at en statutt er vedtatt, vil dette umiddelbart overskride tidligere sedvanerett utviklet av domstoler. Likevel er mange rettsområder fortsatt basert på Common law, ettersom parlamentet ikke har lagt frem lovtekster på alle områder. For eksempel er mord ikke omfattet av noen lovtekster, men er likevel straffbart under Common law på bakgrunn av domstolens bindende sedvanerett.
Common law som rettsorden
I dag har Common law to betydninger. I sin alminnelighet beskriver begrepet den engelskerettsordningen og de rettsordninger som bygger på denne. I denne betydningen er Common law en rettsfamilie som skiller seg fra begrepet civil law, som betegner de kontinentaleuropeiske rettsordningene og de rettsordninger som bygger på disse. Foruten sedvanerett utviklet av domstolene kjennetegnes Common law som rettsorden gjerne ved at lovtekster eller statutter ikke er systematisert eller konsolidert i såkalte rettskoder, men en rekke forskjellige «Acts», og derfor noe vanskeligere å navigere, særlig for lekmenn.
.png)
