Cividale del Friuli er en by med ca. 11 000 innbyggere i nordøstlige Italia, i provinsen Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia, 17 km østnordøst for byen Udine, ved elven Natisone. Byen er både et industri- og et landsbrukssentrum, og er særlig kjent for sine byggverk fra tidlig og høy middelalder, spesielt det såkalte tempietto: et langobardisk hoffkapell fra det åttende århundre, et av Italias mest omdiskuterte middelalderbyggverk, undersøkt blant annet av Ejnar Dyggve og Hjalmar Torp. Byens sentrumsplan bærer ennå preg av den opprinnelige romerske byplan, med cardo og decumanus, som krysser hverandre ved domplassen, Piazza del Duomo.
Historie
Djevelbroen i Cividale
Byen ble grunnlagt av Gaius Julius Cæsar omkring år 50 f.Kr., og fikk navnet Forum Iulii, som gjenspeiles i områdenavnet Friuli. I år 568 eller 569 ble den erobret av langobardene, som her grunnla sitt første hertugdømme. I 610 ble den plyndret, brent og rasert av avarene; dette bevirket endringer i gatemønsteret, og nye hus ble reist hvor det kunne falle seg. Historikeren Paulus Diaconus ble født her i år 730; hans beretning Historia Langobardorum er et viktig kildeskrift fra tidlig middelalder. I 776 ble byen erobret av frankerne under ledelse av Karl den store. Fra 737 til 1238 var Cividale setet for patriarken av Aquileia. I 1419 kom byen under republikken Venezia; i 1813 under Østerrike, og i 1866 ble den forenet med kongedømmet Italia.
For sitt historiske arbeid med byen ble Hjalmar Torp utnevnt til æresborger av byen.
