Churchill var en britisk tung infanteristridsvogn som var i bruk fremfor alt under andre verdenskrig. Den kom også til å ligge til grunn for en mengde spesialkjøretøyer, som blant annet ble benyttet i samband med Operation Overlord og tiden deretter. Den fikk sitt navn etter krigshelten hertug John Churchill (1650–1722).
Opprinnelig ble det planlagt for en stridsvogn som hadde betegnelsen A20, men prototypen var laget i samsvar med den standarden som gjaldt under første verdenskrig. Etter Frankrikes fall og evakueringen fra Dunkerque var disse spesifikasjonene ikke lenger aktuelle. Et nytt selskap, bilprodusenten Vauxhall Motors, fikk i oppdrag å ta frem en vogn med bedre prestasjonsevne på ett år. Den korte tiden, og dermed mangel på tid for tester og utprøvninger, var en sterkt bidragende årsak til at vognen var beheftet med store mangler. Den hadde ifølge Winston Churchill «flere svakheter enn jeg selv». Foruten de mekaniske problemene var kanonutrustningen som fra starten av var en 2-punds kanon - det vil si samme type av bevæpning som i begynnelsen av krigen - og tårnrommet tillot ikke oppgradering.
Et nytt tårn som tillot en 6-punds panservernkanon gjorde at en nært forestående produksjonsstopp ble skutt ut i framtiden, og i slaget ved el-Alamein gjorde stridsvognen god innsats. Under utprøvning var da også Cromwell A27 som var en betydelig lettere vogn.
I 1944 ble vognen utrustet med en 75 mm kanon, som forbedret prestasjonene betydelig. Churchills pansring var sannsynligvis blant de beste i samtiden og den ble forbedret for hver nye variant.
Sammenlagt ble det produsert 5600 Churchill-stridsvogner. Vognen ble benyttet i den britiske hær frem til og med 1952.
