PROFILBARU.COM

Chu Ci (tradisjonell kinesisk: 楚辭, forenklet kinesisk: 楚辞, pinyin: Chǔ cí), også kjent som Sørlige sanger eller Chus sanger, er en antologi av kinesiske dikt av Qu Yuan og Song Yu fra De stridende staters tid, og senere imitasjoner av deres dikteriske stil. Samlingen består av 48 lange dikt.

Chu Ci er den nest eldste kjente samling av kinesisk poesi.

Historie

Chu Ci har sitt navn fra en ny form for poesi som spiret frem i staten Chus områder under De stridende rikers tid. Denne stilen gikk bort fra de klassiske firetegnsversene benyttet i Shi Jing og introduserte vers med varierende lengde. Dette gav diktene mer rytme og større spennvidde i uttrykk. Chu Ci måtte resiteres med uttalen benyttet i Chu-dialekten, mens Shi Jing måtte synges i dialekter fra områdene nord for Guleelven.

Foruten dikt av Qu Yuan og Song Yu favnet Chu Ci også verker av andre Chu-diktere. Samlingen var meget populær under Det vestlige Handynastis tid. Hanshu omtaler 160 chu-diktere med 1.318 komposisjoner. Mange etablerte Han-diktere tok også etter chu Ci-stilen og slik ble den enda mer utbredt. Men det var først under keiser Cheng at Liu Xiang arrangerte og kompilerte Qu Yuan og Song Yu, samt dikt av Han-diktere som Wang Bao (王褒), Jia Yi (賈誼), Yan Ji (嚴忌) og av Liu Xiang selv. Dette ble til den samling Chu Ci som den er overlevert til og kjent for ettertiden.

Qu Yuan

Selv om Chu Ci er en antologi av dikt av mange diktere, der uten tvil Qu Yuan den sentrale skikkelsen blant dem. Man var minister ved hoffet til kong Huai av Chu. Qu Yuan arbeidet for en allianse med andre stater for å kunne motstå staten Qins maktutberedelse. Man hans råd ble ikke lyttet til og han ble marginalisert av andre embedsmenn ved hoffet. Stilt overfor sine kollegers korrupsjon og kongens mangelfulle styringsevner trakk han seg, gikk i eksil, og begikk til slutt selvmord i elven Miluo etter at Qin beseiret Chu i 278 f.Kr. Det er til minne om omstendighetene rundt hans død at kineserne hvert år under duanwufesten har sine dragebåtkapproinger.

Det er under sine år i eksil at Qu Yuan antas å ha forfattet Li Sao, sitt magnum opus som er blitt kjernen i Chu Ci. Det er imidlertid ikke mulig å uttale seg helt definitivt om dette er hans forfatterskap. Li Sao består av 373 vers bestående av 2490 skrifttegn. Det er det tidligste kinesiske lange dikterverk og betraktes som et flott uttrykk for Qu Yuans høye moralske karakter og hans patriotisme.

Jiu Ge («ni sanger»), også attribuert til Qu Yuan, er det første eksempel på det som kunne kalles kinesisk shamanistisk litteratur. (Se Arthur Waley: The Nine Songs: A Study of Shamanism in Ancient China.)

Innhold

離騷 Li Sao – Om å møte vansker
九歌 Jiu Ge – Ni sanger
天問 Tian Wen- Himmelske spørsmål
九章 Jiu Zhang – Ni stykker
遠遊 Yuan You – Fjern reise
卜居 Bu Ju – Spådom
漁父 'Yu Fu – Fiskeren
九辯 Jiu Bian – Ni endringer
招魂 Zhao Hun – Sjelens kall
大招 Da Zhao – Det store kall
惜誓 Xi Shi – Sorg over et forrådt løfte
招隱 Zhao Yin – Kall til en eneboer
七諫 Qi Jian – Syv bebreidelser
哀時 Ai Shi Ming – Akk, mitt lodd ble ikke kastet
九懷 Jiu Huai – Ni beklagelser
九歎 Jiu Tan – Ni lamentasjoner
九思 Jiu Si – Ni lengsler

Litteratur

David Hawkes: The Songs of the South: An Anthology of Ancient Chinese Poems by Qu Yuan and Other Poets, Penguin Books, 1985. ISBN 0-14-044375-4.
Wolfgang Kubin: Geschichte der chinesischen Literatur; Band 1 Die chinesische Dichtkunst. K.G. Saur, München 2002 ISBN 3-598-24541-6
Michael Schimmelpfennig: Qu Yuan's Transformation From Realized Man to True Poet, Heidelberg, 2000
Gopal Sukhu: Attraction, Reversal and Repulsion: Prolegomena to the Li Sao, Columbia, 1993
Arthur Waley: The Nine Songs: a Study of Shamanism in Ancient China. London 1955
Geoffrey R. Waters [utg.]: Three Elegies of Ch'u: An Introduction to the Traditional Interpretation of the Ch'u Tz'u. Madison, Wisc., The Univ. of Wisconsin Press, 1985 ISBN 0-299-10030-8