Medlem av Nordrhein-Westfalens landdag (Nordrhein-Westfalens 1. landtag, Nordrhein-Westfalens 2. landtag, Nordrhein-Westfalens 3. landtag, 4th legislative term of the Landtag of North Rhine-Westphalia, 5th legislative term of the Landtag of North Rhine-Westphalia)
medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
Sekretær i Nordrhein-Westfalens landdag (1947–1950)
Hun ble født inn i en veletablert og velstående kjøpmannsfamilie i Köln. Etter tvillingsøstrene kom deres bror Josef til verden i 1893. Familien levde strengt katolsk, og var opptatt av den nylig avsluttede kulturkampf som Bismarck førte mot den katolske kirke. Hennes far eide en bandasjefabrikk i arbeiderkvarteret Köln-Ehrenfeld, men omkom under en brannulykke i Paris i 1902. Christine bodde med bare korte avbrekk, sammen med sin tvillingsøster Käthe, i Schirmerstrasse 29 i Köln-Ehrenfeldt, helt til sin død. Hun ble ugift og barnløs.[3]
Begge søstrene utdannet seg til lærere, og var dessuten blant de første kvinner i landet som kvalifiserte seg til å ta rektorstilling. Søsteren Käthe fortsatte som lærer helt til hun ble pensjonert.[4]
Den katolske kvinnebevegelsen
Cathrine Teusch hadde tett forbindelse med den katolske kvinnebevegelsen, og ble i 1915 leder av den katolske kvinnelige lærerforening i Köln. Fra 1923 til 1965 var hun leder av det tyske nasjonalforbund for katolske foreninger til beskyttelse av unge piker (Deutsche Nationalverbands der Katholische Mädchenschutzvereine) og bidro i den forbindelse til å profesjonalisere den katolske sosialhjelpen.[3]
Teusch arbeidet som lærer inntil 1917, da hun ble ansatt i en underavdeling av det VII armekorps i Essen. Der fikk hun ansvaret for å kontrollere arbeidet i Krupp-fabrikkene, og for å bedre kvinnenes arbeidsplasser i rustningsindustrien generelt.[3][5]
Politiker under Weimarrepublikken
I 1918 ble hun medlem av det konservative partiet Zentrum. Hun var medlem av Nasjonalforsamlingen i Weimar i 1919, ble innvalgt til Riksdagen, og satt der som medlem til 1933. I Riksdagen var hun medlem av sosialkomiteen og ble dessuten sekretær i Riksdagens presidentskap. Hun ble regnet å tilhøre venstresiden i Zentrum, der hennes nærmeste allierte var Joseph Wirth (1879–1956) og Wilhelm Marx (1863–1946).[4]
Under nasjonalsosialismen
I 1933 ble Teusch igjen lærer, men gikk i 1936 frivillig i førtidspensjon. Hennes engasjement i det katolske foreningsliv førte til at hun gjentatte ganger ble avhørt av Gestapo. Mot krigens slutt ble hun satt i «beskyttende internering» («Schutzhaft») i Neheim-Hüsten.[4]
Etter andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig ble hun straks med i arbeidet for å gjenreise det tyske samfunnet og demokratiet. Ubelastede og erfarne politikere var mangelvare, og «Weimar-kvinnene», kvinner som hadde vært aktive politikere under Weimarrepublikken, var særlig populære hos okkupasjonsmaktene.[3]
_(cropped).jpg){kind=small}
