Hveding ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640. Hvedings far, Jens Christensen Hveding, var fut i Lofoten og Vesterålen i tidsrommet 1647 til 1671.[1]
Profesjonelle virke
Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark. Senere ble han sorenskriver i Salten.
Sorenskriver Hveding virket i heksebrenningstiden i Danmark-Norge, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter fra gården Skålvoll i Steigen. Sorenskriver Hveding fikk Jensdatter dømt til brenning på bålet.[1]
I dokumentene om Hveding kommer det frem at han også drev med næringsvirksomhet innen fiske i Kabelvåg i Lofoten om vintrene.[1]
Gjennom sitt virke bodde han på gården Sommarsel på Hamarøy, Nordland.[1]
Etterslekt
Fra sorenskriver Hveding går det ut en stor etterslekt, særlig er etterkommernes hans å finne i Nordland. Noen av hans etterkommere har gjennom giftemål fått forgreininger i slektene Tønder og Greve. [1]
Hvedings sønn, Jens Christensen Hveding (1691-1758), var justisråd. Barnebarnet Jacob Jensen Betzen Hveding (1736-1819) var lagmann på Færøyene i perioden 1773-1786, og senere lagmann i Stavanger. Videre var Hvedings oldebarn Jens Peter Hveding (1777-1828) sogneprest og prost i Lindås, og tippoldebarnet Jacob Hveding (1810-?) var også prost.[2]
Referanser
^abcdefHveding, Johan (1995). Nordlandsætta Hveding frå 1580. Einride. s. 17–26. ISBN8299352509.
