PROFILBARU.COM

Chichen Itza
UNESCOs verdensarv
	Kukulkanpyramiden i Chichen Itza
Land	Mexico
Innskrevet	1988
Kriterium	I, II, III
Se også	Verdensarvsteder i Amerika
Referanse	UNESCO nr. 483
	Chichen Itza (Mexico)

Chichen Itza (IPA:tʃiːˈtʃɛn iːˈtsɑː) er en ruinby i kommunen Tinum i delstaten Yucatán i Mexico. Det finnes spor av to forskjellige kulturepoker. Den ble bygd av mayaene rundt år 525, og den første epoken hadde sitt høydepunkt på slutten av den klassiske perioden. Mange av byggverka på stedet er imidleritd flere hundre år yngre, og ble oppført av itzaene, et maya-toltekisk folk som kom vestfra på slutten av 1100-tallet. Toltekerne hadde vært det dominerende folkeslaget i det sentrale Mexico, men var nå på viktende front for nye innvandrende folkeslag. En antar at toltekerne fant tilflukt på Yucatán. Med seg hadde de sin toltekiske kultur, og utvidet Chichen Itza med de byggverkene som dominerer ruinbyen i dag. Men toltekerne var få, og blandet seg med den lokale maya-adelen, og ble til den særpregede maya-toltekiske kultur som Chichen Itza vitner om. Chichen Itza ble forlatt av ukjente årsaker på 1300-tallet, muligens pga. opprør fra mayaene mot den maya-toltekiske overklassen.

Ruinene av Chichen Itza ble funnet på 1800-tallet. I 1913 begynte arbeidet med kartlegging og gjenoppretting av ruinene i Chichen Itza. I 1923 åpnet guvernøren Carrillo Puerto offisielt motorveien til ruinparken. I dag er nasjonalparken blitt en av Mexicos mest kjente turistattraksjoner. Ruinene i Chichen Itza er føderal eiendom, og områdets forvaltning opprettholdes av Instituto Nacional de Antropología e Historia (Nasjonalt institutt for antropologi og historie, INAH).

Stedet ble tatt opp på lista over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1988. I en verdensomfattende avstemning i 2007 ble stedet valgt som et av Verdens sju nye underverker.

Kukulkanpyramiden

Utdypende artikkel: Kukulkanpyramiden

Hovedbygget i Chichen Itza er Kukulkanpyramiden, også kjent under navnet «El Castillo». Tempelet ble bygd i det tolvte århundre av Itzáene. Byggverket har en pyramide-form med ni nivåer og har fire vegger. Hver vegg har en sentral trapp opp til en øvre plattform. På toppen er det et tempel. I denne øverste tempelkonstruksjonen tilba mayaene guden Kukulkan.

Justeringa av pyramiden kan observeres av forskjellige fenomener av lys og skygge som oppstår i tempelbygget under jevndøgn og solverv hvert år. Man kan henvise til den nordlige halvkule av planeten i et år der solen vises posisjonert på horisonten i det sørligste punkt i løpet av vintersolverv (desember), via en mellomliggende punkt i løpet av våren jevndøgn (mars) og nådde en nordligste punkt under sommersolverv (juli), tilbake igjen til et punkt i løpet av høsten jevndøgn (september) for så å starte syklusen forfra igjen. Bygget har en helling på ca. 20 ° i forhold til den geografiske nordpolen. Slangemotivet kan sees i den arkitektoniske dekorasjonen av tempelet når solen treffer byggets topp og lager en slangekropp som beveger seg nedover trappens steinkant for så å treffe slangehodet nederst i trappen. Dette fenomenet vises også ved egne lysshow i parken. Derfor kan det med sikkerhet uttales at mayaene viste med nøyaktighet hvor de bygget Kukulkanpyramiden. Det er bare to av sidene av den som er restaurert, og fenomenet vises bare der. Byggverket viser en dyptgående kunnskap om matematikk, geometri, akustikk og astronomi.

Mot slutten av det tjuende århundre ble det oppdaga at en lydeffekt oppstår i trappen i pyramidens nordlige ende. Om man klapper i hendene, vil refleksjonen av lyden høres annerledes ut enn fra kilden (applaus). Fenomenet høres bare på lavfrekvente lyder.

Disse lys- og skygge fenomenene var tider på året som mayaene feiret og ofret. Statens institutt for antropologi og historie forsker rundt effektene som oppstår i Kukulkanpyramiden. De lignende pyramidene som er funnet i Mayapan og Uxmal, og som ble bygget med tilsvarende egenskaper som den i Chichen Itza, er litt annerledes fordi de ikke ligger på samme breddegrad. På denne måten ser byggingen av disse pyramidene ut til å være en arkitektonisk mayakalender som markerer solverv og jevndøgn.

Chac Mool

Chac Mool er en skulptur som viser en mann med en plate som ligger på magen. Mannen lener seg på albuene sine, med knærne bøyd og hodet vendt 90 grader til sin høyre side. Navnet betyr «stor rød jaguar», og det opprettholdes ved sin bruk av arkeologer. I 1875 fant Augustus Le Plongeon og hans kone Alice Dixon Le Plongeon den første Chac Mool-figuren i Chichen Itza. Senere er det funnet flere. Chac Mool må ikke forveksles med regnguden Chaac. De fleste av de kjente eksemplarer av Chac Mool har blitt funnet på steder som Tula og i Chichen Itza. Den vanligste teorien rundt denne figuren er at den fungerte som en offerplass. Den står blant annet også i Kukulkanpyramidens topptempel og ellers rundt tempelet i parken.

Øvrige byggverk

Et stykke fra Kukulkanpyramiden står det en rekke kolonner som symboliserer de tusen krigere. Her er det en plattform med Chac Mool på toppen. Et lite stykke ut i skogen ligger den hellige cenoten, som er en åpent hull i jorden fylt med vann som mayaene brukte som offersted. I Chichen Itza er det også en stor bane for mesoamerikansk ballspill.