Chet Atkins Født 20. juni 1924 [ 1] [ 2] [ 3] [ 4] Død 30. juni 2001 [ 1] [ 2] [ 3] [ 4] Nashville [ 5] Beskjeftigelse Gitarist , jazzmusiker, plateprodusent , jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver Søsken Jim Atkins (familierelasjon: halvbror) Nasjonalitet USA Gravlagt Harpeth Hills Memory Gardens[ 6] Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award Rock and Roll Hall of Fame (2002 )[ 7] Musikalsk karriere Sjanger Countrymusikk , klassisk musikk , folkemusikk , jazz Instrument Gitar , fiolin Aktive år 1942 1996 Plateselskap RCA Records Columbia Records Nettsted http://www.misterguitar.com IMDb IMDb
Atkins' Gretsch Country Gentleman , modell G6122-1962 Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA , død 30. juni 2001 i Nashville )[ 8] country -gitarist og plateprodusent . Han var også kjent som "Mister Guitar " og "The Country Gentleman ". Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis ,[ 9] Django Reinhardt , George Barnes og Les Paul . Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.
Han ble tildelt 14 grammy samt en life time achievment award.[ 8]
Liv og virke
Bakgrunn
Chester Burton «Chet» Atkins ble født i den lille byen Luttrell øst i delstaten Tennessee.[ 8]
Til å begynne med spilte han ukulele . Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller.[ 8] [trenger referanse og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis , og han forsøkte å etterligne hans fingerteknikk[ 8]
Musiker
Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 1953 –54 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[ 10] 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys [ 11]
I 1990 spilte han inn Neck and Neck sammen med Mark Knopfler .[ 8]
Produsent
Atkins produserte plater for Eddy Arnold , Don Gibson , Jim Reeves , Ann-Margret , Bobby Bare , Connie Smith og Waylon Jennings , for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound , som utvidet countrymusikkens TYPOS
appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk .
Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.
I Norge er Øystein Sunde , Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[ 12] [ 13] Rolling Stone
Studioalbum
1950-tallet
1953 – Chet Atkins' Gallopin' Guitar 1953 – Stringin' Along with Chet Atkins 1954 – A Session with Chet Atkins 1955 – Stringin' Along with Chet Atkins (ny utgave)1955 – Chet Atkins in Three Dimensions 1956 – Finger Style Guitar 1957 – Chet Atkins at Home 1957 – Hi-Fi in Focus 1959 – Chet Atkins in Hollywood 1959 – Hum & Strum Along with Chet Atkins 1959 – Mister Guitar
1960-tallet
1960 – After the Riot at Newport 1960 – Teensville 1960 – The Other Chet Atkins 1960 – Chet Atkins' Workshop 1961 – The Most Popular Guitar 1961 – Christmas with Chet Atkins 1962 – Chet Atkins Plays Back Home Hymns 1962 – Caribbean Guitar 1962 – Down Home 1962 – Our Man in Nashville 1963 – Teen Scene
1963 – The Guitar Genius 1963 – Travelin' 1964 – Guitar Country 1964 – Progressive Pickin' 1964 – My Favorite Guitars 1965 – More of That Guitar Country 1966 – Chet Atkins Picks on the Beatles 1966 – From Nashville with Love 1966 – Music from Nashville, My Home Town 1967 – It's a Guitar World 1967 – Picks the Best 1967 – Class Guitar
1968 – Hometown Guitar 1968 – Solid Gold 68 1968 – Solo Flights 1969 – Lover's Guitar 1969 – Solid Gold 69 Senere album (utvalg)
1970 – Pickin' My Way 1971 – For the Good Times 1972 – Picks on the Hits 1975 – The Night Atlanta Burned 1975 – Chet Atkins Goes to the Movies 1977 – Me and My Guitar
Litteratur
Chet Atkins, Bill Neely: Country Gentleman . Chicago 1974, ISBN 0-8092-9051-0
Chet Atkins, Tommy Flint: Complete Chet Atkins Guitar Method . Pacific 2002, ISBN 0-786-66517-3
Chet Atkins, Russ Cochran: Me and My Guitars . Milwaukee 2003, ISBN 0-634-05565-8
John McClellan, Deyan Bratic: Chet Atkins in Three Dimensions , 2 Bände, Pacific 2003/2004, ISBN 0-786-67045-2 und ISBN 0-786-65877-0
Chet Atkins, John Knowles: Get Started on Guitar . Pacific 2006, ISBN 0-786-67484-9
Country Music Hall of Fame & Museum: Chet Atkins: Certified Guitar Player . Country Music Foundation Press, U.S. 2012, ISBN 978-0915608003 .
Referanser
^ a b Encyclopædia Britannica Online biography/Chet-Atkins [Hentet fra Wikidata]
^ a b Gemeinsame Normdatei [Hentet fra Wikidata]
^ a b Brockhaus Enzyklopädie atkins-chet [Hentet fra Wikidata]
^ a b filmportal.de 03751fd3d7934b0b9ae14148c8c7bf5a [Hentet fra Wikidata]
^ Gemeinsame Normdatei [Hentet fra Wikidata]
^ Find a Grave 23366 [Hentet fra Wikidata]
^ Rock and Roll Hall of Fame chet-atkins [Hentet fra Wikidata]
^ a b c d e f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies» . Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 17. november 2021 . ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/ ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
Eksterne lenker
