Chepstow Castle (walisisk: Cas-gwent) ligger i Chepstow i Monmouthshire i Wales, på en klippe over elven Wye. Den eldste stående steinbefestningen i Storbritannia fra tiden etter romerne.[2] reist av normannerenWilliam FitzOsbern[3] som følge av normannernes erobring av England i 1066 og var den sørligste befestningen på grensen mellom England og Wales. William FitzOsbern var en av Vilhelm Erobrerens nærmeste allierte og var ansvarlig for forsvaret av området mot waliserne. Det ble oppført et tilsvarende slott i Monmouth lenger nord langs Wye. Slottsruinene er fredet som Grade I fra 5. desember 1950.[4]
Bygging
Chepstow Castle sett fra den nordlige bredden av elven Wye
Chepstow Castle ligger på en smal åskam mellom kalksteinsklippen mot elven og en liten dal, lokalt kalt «the Dell», på landsiden. best oversikt over anlegget får en fra den andre siden av elven Wye. Slottet har fire borggårder, føyd på gjennom historien. Slottet er imidlertid ikke en sterk befestning, da det verken har et sterkt kjernetårn eller en konsentrisk utforming, med flere beskyttende ringmurer. De ulike borggårdene er i stedet et uttrykk for anleggets byggehistorie, som er konsentrert rundt fire sentrale faser.[5] Den første grundige arkitektoniske studien av anlegget begynte i 1904[6] og den i dag anerkjente beskrivelsen var lenge ansett å ha vært av Perks i 1955.[7] Nyere studier[8] har imidlertid modifisert detaljene i disse fasene, men har beholdt de store linjene.
Grunnleggelsen 1067-1188
Hastverket Vilhelm Erobreren hadde med å anlegge en borg i området, viser hvilken strategisk beliggenhet det hadde. Det er ikke noe som tyder på at det hadde vært en befestning her før normannernes invasjon av England, selv om det er mulig at det har vært et militært støttepunkt tidligere.[9] Stedet har god oversikt over et viktig krysningspunkt av elven Wye, som var en viktig innenlands transportkanal til Monmouth og Hereford. På den tiden var de walisiske kongedømmene uavhengige av den engelske kronen og slottet i Chepstow kunne også bidra til å hindre waliserne fra å angripe Gloucestershire langs breddene av Severn fram mot Gloucester. Imidlertid viser nyere analyser at herskerne av Gwent, som på denne tiden nettopp hadde kjempet mot Harald Godwinson, opprinnelig kunne ha stått på god fot med normannerne.[10]
De stupbratte kalksteinsklippene langs elven utgjorde gode muligheter for å etablere et forsvarsverk. Byggingen startet under William FitzOsbern i 1067 eller umiddelbart etter. Det store tårnet («Great Tower») ble sannsynligvis ferdigstilt rundt 1090, antakelig for å vise styrke fra kong Vilhelms side i forhold til den walisiske kongen Rhys ap Tewdwr.[11] Det ble bygget i stein fra begynnelsen, og ikke i tre som var vanlig på den tiden, og dette markerte viktigheten som støttepunkt på grensen mellom England og Wales. Selv om mye av stein virker å ha blitt brutt ut lokalt, tyder det også på at også stein fra de romerskeruinene ved Caerwent ble gjenbrukt.[11]
Anlegget hadde opprinnelig navnet Striguil, avledet fra det walisiske ordet ystraigl som betyr «elvebuktning». FitzOsbern grunnla også et kloster i nærheten og en tilknyttet markedsplass og en havn i Chepstow utviklet seg gjennom de kommende århundrene. Slottet og de tilknyttede adelskapet, «marcher lords» ble kjent som Striguil til slutten av 1300-tallet, og som Chepstow etter dette.[12]
Senere utvidelser 1189-1300
Plan over Chepstow Castle fra 1825
Ytterligere fortifikasjoner ble føyd til av William Marshal, 1. jarl av Pembroke, som påbegynte arbeidet i 1190-årene. Treverket i dørene i porthuset har blitt datert gjennom dendrokronologi til å være fra perioden 1159-89.[11] Marshal utvidet og moderniserte befestningen, og trakk på sin kunnskap om krigføring fra Frankrike og korstogene. Han bygget dagens hovedport, forsterket forsvaret av den midte borggården med runde tårn, og før sin død i 1219 kan han også ha gjennomført forsterkninger av den øvre borggården. Ytterligere arbeider for å utvide det store tårnet ble gjennomført av hans sønner William, Richard, Gilbert og Walter, i perioden fram til 1245.[11]
I 1270 gikk anlegget i arv til Roger Bigod, 5. jarl av Norfolk, som var sønn av William Marshalls eldste datter, Matilda. Han bygget en hel rekke bygninger i den nedre borggården, som boligkvarter for seg selv og sin familie. Bigod sto også for byggingen av Chepstows bymur, kalt «Port Wall», rundt 1274-78. Slottet ble besøkt av kong Edvard I i 1284, på slutten av hans triumfferd gjennom Wales. Rett etter bygde Bigod et nytt tårn, senere kjent som «Marten's Tower», som nå dominerer fronten av slottet mot land, samt han bygget om det store tårnet.[11]
Bruk
1300-1400
Fra 1300-tallet, og særlig etter at krigene mellom England og Wales tok slutt tidlig på 1400-tallet, sank anleggets militære betydning. I 1312 kom det inn under kontroll av Thomas de Brotherton, jarl av Norfolk, og senere hans datter Margaret. Den ble befestet under opprøret ledet av Owain Glyndŵr i 1403 med 20 bevæpede menn og 60 langbueskyttere, men dens store størrelse, begrensede strategiske betydning, geografiske plassering og garnisonens størrelse bidro nok til at Glyndŵrs styrker avsto fra å angripe den, til tross for at de hadde et vellykket angrep på Newport Castle.
1500-1600
I 1468 var anlegget en del av de eiendommene som inngikk i en byttehandel mellom jarlen av Norfolk med William Herbert, 1. jarl av Pembroke i bytte for landområder i det østlige England. I 1508 gikk det over til sir Charles Somerset, senere jarl av Worcester, som sørget for omfattende ombygginger av anleggets bygninger for å bruke dem som privatboliger. Fra 1500-tallet, etter innføringen av Laws in Wales Acts 1535–1542 og overgangen til mer direkte engelsk styre i Wales, og Chepstows innlemming i det nye county Monmouthshire, ble anlegget mer utformet som et slott og herskapsbolig.[11]
Den engelske borgerkrigen
Slottet opplevde kamphandlinger igjen under Den engelske borgerkrigen, da det kom i frontlinjen mellom det rojalistiskeMonmouthshire og det parlamentariskeGloucestershire. Slottet ble holdt av rojalistene og beleiret i både 1645 og 1648, for til slutt å falle i hendene til de parlamentariske styrkene 25. mai 1648. I anleggets kjernetårn er det et minnesmerke for sir Nicholas Kemeys som ledet de rojalistiske styrkene og ble drept i kamp da han nektet å overgi seg etter at slottet hadde falt.[13]
Etter borgerkrigen ble slottet igjen militært bemannet og videreført som et artillerifort og innkvartering for mannskaper. Det ble også brukt som et politisk fengsel. Blant de innsatte var biskop Jeremy Taylor, og - og etter gjeninnføringen av monarkiet - Henry Marten, en av kommissærene som undertegnet dødsdommen over Karl I, som satt fengslet her før sin egen død i 1680.
Forfall, innledende turisme
1800-1900
Dagens bruk
Chepstow Castle er åpen for publikum har siden 1984 blitt administrert og eid av Cadw, den walisiske offentlige etaten for bygningsvern i Wales. Det er stadig arrangementer i slottet og besøkende kan i dag gå langs festningsvollene og inn i Marten's Tower.[14] Slottet ble brukt til filming av 50-årsjubileumssendingen for Doctor Who.[15]
Galleri
Det store tårnet («Great Tower», sett fra sør
Slottet sett fra stien i dalen på landsiden (the Dell), del av Wye Valley Walk
Tredør fra 1100-tallet
Slottet og den gamle broen fra 1816 over elven Wye, sett fra Tutshill
^Knight, Jermey K. (1986). Chepstow Castle. Cadw. s. 5. ISBN0-948329-04-1. «Fitz Osbern's hall-keep is the earliest dateable secular stone building in Britain.»
^Domesday Book. 1086. «Castellum de Estrghoiel fecit Wilhelums comes (Earl William built the castle of Chepstow)»
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
