ORCID (2023)[2][3] Verband der Universitätsklinika Deutschlands[4] Informationsdienst Wissenschaft[5] Kommunaler Arbeitgeberverband Berlin[6] Exzellenzinitiative[7] Berlin University Alliance[8] NFDI[9] Coalition for Advancing Research Assessment[10] European Open Science Cloud Association[11]
Sykehuset eies av delstaten Berlin. Det hadde per 2020 i Berlin 15 500 ansatte, 3 500 sengeplasser, 8 000 studenter og en årlig omsetning på to milliarder euro. Sykehuset er fordelt på fire campuser som igjen er oppdelt i 17 sentra, bestående av cirka 100 klinikker og institutter.[13]
Historie
I 1710 truet pesten Berlin, og på ordre fra Preussens konge Fredrik I begynte byggingen av et såkalt karantenehus (pesthus) foran Spandowsche Tor. Etter pesten ble dette benyttet som sykehus for fattige. Senere ble det garnisons- og borgerlasarett og fikk ansvaret for utdannelse av leger for arméen. Soldatkongen Fredrik Wilhelm I gav sykehuset 1727 navnet Charité (fransk var hoffets foretrukne språk). Behandlingen ved sykehuset ble dermed også gratis.[14]
I 1810 ble Humboldt-universitetet grunnlagt, og universitetet valgte først å drive sin egen universitetsklinikk.[14] Da dets første medisinske dekanus Christoph Wilhelm Hufeland imidlertid også var en ledende lege ved Charité, knyttet han sykehuset til universitetsvirksomheten, inntil sykehuset og det medisinske fakultetet smeltet sammen.
I perioden 1896 til 1917 ble Charité bygget i rød mursten. Rudolf Virchow-klinikken ble åpnet i 1906. Jødiske leger og personell ble fordrevet fra sykehuset under nasjonalsosialismen. Under krigen ble sykehuset ødelagt av bombing, men bygget opp igjen fra 1945. Charité var DDRs fremste sykehus i perioden 1946 til 1989.
Universitätsklinikum Benjamin Franklin ble åpnet i Steglitz i 1968 og lå dermed i Vest-Berlin i amerikansk sektor. I 1998 ble Humbolt-universitetets medisinske fakultet fusjonert med Virchow-klinikken og i 2003 ble Benjamin Franklin-klinikken også inkludert i sykehuset.[14]