Chandra-teleskopet

Chandra-teleskopet (formelt The Chandra X-ray Observatory) er et romteleskop sendt opp i verdensrommet på romfergeoppdraget STS-93 23. juli 1999. Chandra er et av NASA sine store rombaserte observatorium, i det såkalte «Great Observatories program». Teleskopet ble gitt navnet sitt til minne om en indisk-amerikansk fysiker Subrahmanyan Chandrasekhar, som er kjent for å bestemme massegrensen for hvite dverger som blir nøytronstjerner. «Chandra» betyr også «måne» på Sanskrit.

Historie

Chandra X-ray Observatory inne i lasterommet til Columbia på romfergeoppdraget STS-93

Chandra X-ray Observatory (da under navnet AXAF) ble første gang foreslått for NASA i 1976 av Riccardo Giacconi og Harvey Tananbaum. Det forberedene arbeidet begynte året etter hos Marshall Space Flight Center (MSFC) og Smithsonian Astrophysical Observatory (SAO). I mellomtiden, i 1978, hadde NASA skutt opp sitt første røntgen romteleskop Einstein Observatory (HEAO-2) opp i bane. Arbeidet fortsatte på Chandra-prosjektet gjennom 1980- og 1990-tallet.

I 1992, for å redusere kostnader, ble teleskopet tegnet om. 4 av 12 planlagte speil ble fjernet, sammen med 2 av 6 vitenskapelige instrumenter. Chandra sin planlagte bane ble endret til en eliptisk en, 1/3 til Månen på sitt fjerneste. Dette eliminerte muligheten for reparasjoner av romfergen, men plasserte teleskopet utenfor Jordens strålebelte for mesteparten av banen.

AXAF ble endelig døpt til Chandra i 1998, og ble skutt opp i 1999 av romfergen Columbia på ferden STS-93. Med en vekt på 22.753 kg var dette det tyngte lasten en romferge noen sinne hadde medbrakt. Dette var en konsekvens at de to-stegs rakettene som måtte til å for å bringe Chandra opp til sin bane.

Chandra har returnert data siden en måned etter oppskyting. Det styres av SAO ved «Chandra X-ray Center» i Cambridge, Massachusetts, med støtte fra Massachusetts Institute of Technology og Northrop Grumman Space Technology. ACIS ble skadet under en tidlig passering av strålebeltet. For å hindre fremtidige skader, ble instrumentet snudd under senere passeringer.

I 2004 feiret Chandra 5 suksessfulle år i drift.

Teknisk beskrivelse

Chandra sin høye eliptiske bane gjør at romteleskopet kan observere kontinuerlig for 55 av dets 65 timers bane rundt Jorden. Chandra har en oppløsning på sine bilder som er over 1000 ganger bedre enn de første røntgenteleskopene i verdensrommet.

Instrumenter

Science Instrument Module (SIM) SIM har to instrumenter i seg:

• Advanced CCD Imaging Spectrometer (ACIS)
• High Resolution Camera (HRC)

som beveger seg i hvilken som helst retning som skal til for observasjon.

Oppdagelser

Data innsamlet av Chandra har økt betraktelig vår kunnskap innenfor astronomi og røntgen-studier.

1999 - 2001

Pulsaren Vela observert juni 2000

1999

• Observasjoner av LMC X-1, i den Store Magellanske Sky, avdekker N132D, rester av en eksplodert stjerne.
• En glødende ring rundt en pulsar i Krabbetåken blir observert av Chandra.
• En supernova i galaksen NGC 1637 blir oppdaget av Chandra.

For øvrige oppdagelser i 1999, se pressemeldingsside for dette året.

2000

• Chandra finner oksygen og neon i restene av en eksplodert stjerne
• Et sort hull blir avdekket i sentrum av Melkeveien
• Chandra avdekker et «kaldt» sort hull i Andromeda galaksen
• Chandra viser nye måter å beregne kosmiske distanser på.

For øvrige oppdagelser i 2000, se pressemeldingsside for dette året.

2001

• Chandra observerer et vell av sorte hull i galakser som fusjonerer.
• Chandra ser på en Melkevei-lignende galakse og en oppdager en halo av varm gass der.
• Observasjoner av en av de sterkeste pulsarer som er oppdaget.
• Chandra studerer planeten Venus på en helt ny måte.

For øvrige oppdagelser i 2001, se pressemeldingsside for dette året.

2002 - 2004

Supernova observert av Johannes Kepler for 400 år siden

2002

• Chandra observerer kollisjonen av to galakser som ligner Melkeveien.
• Første deteksjon av bevis for gravitasjonens effekt på strålingen fra en nøytronstjerne.
• Chandra studerer en supernova som Tycho Brahe oppdaget i 1572.
• Chandra studerer planeten Mars og den røntgen-strålingen planeten avgir.

For øvrige oppdagelser i 2002, se pressemeldingsside for dette året.

2003

• Chandra ser på vind og refleksjoner fra et sort hull.
• Chandra avslører røntgenstråling i Hestesko-tåken.
• Chandra observerer røntgenstråling fra Månen.

For øvrige oppdagelser i 2003, se pressemeldingsside for dette året.

2004

• Chandra observerer røntgenstråling fra Saturn og månen Titan.
• Chandra oppdager magnesium i restene av en eksplodert stjerne.
• Chandra studerer en supernova observert av Johannes Kepler for 400 år siden.

For øvrige oppdagelser i 2004, se pressemeldingsside for dette året.

2005 - 2007

2005

• Chandra observerte den hittil sterkeste eksplosjonen i Universet.
• En svern av sorte hull i sentrum av Melkeveien blir observert av Chandra.
• Chandra studerte Supernovaen observert av Tycho Brahe i 1572
• Chandra titter tilbake på Jorden og studerer hvordan røntgenstrålingen er fra vår planet.

For øvrige oppdagelser i 2005, se pressemeldingsside for dette året.

2006

• Chandra bestemmer uavhengig Hubble's konstant.
• Chandra finner direkte bevis for Mørk materie Arkivert 25. juni 2017 hos Wayback Machine..
• Den eldst kjente supernovaen blir observert av Chandra.

For øvrige oppdagelser i 2006, se pressemeldingsside for dette året.

Se også

• XMM-Newton

Referanser

Eksterne lenker

• Chandra X-ray Observatory Center
• Chandra Mission Profile by NASA's Solar System Exploration
• extrasolar-planets.com – The Chandra X-ray Observatory
• STS-93 Press Kit

Portal: Astronomi