Chagosøyene er et arkipel bestående av 65 tropiske øyer i Indiahavet, omkring 500 km sør for Maldivene. Øygruppen er del av Det britiske territoriet i Indiahavet.[1] I oktober 2024 ble det kjent at Storbritannia ville overgi suvereniteten over Chagosøynee til Mauritius, som har gjort krav på øyene siden landet ble uavhengig i 1968.[2]
Bortsett fra Diego Garcia er øyene ubebodd.[3] Øyene har et maritimt, ekvatorialt klima med årlig middeltemperatur på 25,6⁰C og rundt 1500 millimeter nedbør.[4]
Historie
I følge maldivisk muntlig historie hendte det at maldiviske handelsreisende og fiskere ble strandet på Chagosøyene.[5] På 1700-tallet ble øyene underlagt franske som del av den da franske besittelse Mauritius. Storbritannia tok både Mauritius og Chagosøyene i sin besittelse i 1814, og holdt fast på øyene som del av Det britiske område i Indiahavet da Mauritius fikk sin uavhengighet. Siden 1976 har Chagosøyene utgjort hele Det britiske område i Indiahavet.[6][3] Tilhørigheten er omtvistet av to stater i Indiahavet: Både Mauritius og Seychellene reiser krav om at øyene skal være del av deres nasjonale territorium.
Øyene var ubebodde før europeerne oppdaget dem, men etterhvert bygde det seg opp en befolkning av afrikansk-asiatisk avstamning, chagossere. Disse beboerne, som også ble kalt ilois eller ilwa, bodde på Diego Garcia, Peros Banhos og Salomonøyene inntil de ble tvangsflyttet av den britiske regjeringen mellom 1967 og 1973 for å gi plass til den store militærbasen som skulle etableres på Diego Garcia.[7] Per 2024 er det bare personell tilknyttet den britisk-amerikanske militærbasen på Diego Garcia.
Den britiske regjering har siden gjennomført en granskning om det var mulig å tilby de flyttede øyboerne nye bosteder på noen av de ubebodde øyene, men kom til at dette ikke var mulig på grunn av fraværet av ferskvann der. Denne konklusjonen bestrides av de tidligere øyboere, som peker på at nedbørsmengden på øyene er blant verdens høyeste.
