Bendjedid kom fra en bondefamilie av beskjedne midler. Han fikk sin skolegang i Bône og kom der i kontakt med det relativt kosmopolitiske byliv.[7]
Soldat
Bendjedid tjenestegjorde i Frankrikes hær og kjempet i Indo-Kina da opprøret startet der i 1954, men sluttet seg til FNL ved begynnelsen av Algeries uavhengighetskrig. Han fikk støtte fra Houari Boumédiènne og ble utnevnt til militærkommandant i Oran i 1964. Etter uavhengigheten steg han i gradene og ble leder for andre militære region i 1964 og oberst i 1969.
Politiker
Han var så forsvarsminister fra november 1978 til februar 1979 og ble president etter Boumedienes død.
Bendjadid var en kompromisskandidat som kom til makten etter en kampvotering om partiledelse og presidentverv på den fjerde FLN-kongressen som ble hold 27. til 31. januar 1979. De som mest sannsynlig ville følge etter Boumédiènne, var Mohammad Salah Yahiaoui og Abdelaziz Bouteflika. Bouteflika hadde vært FN-ambassadør i 16 år og var et viktig medlem av Oujda-klanen. Han ble sett på som en pro-vestlig liberaler. Yahiaoui var tett knyttet til kommunistene.
Som president reduserte Bendjedid statens rolle i økonomien og lettet regjeringens overvåkning av borgerne. Men sent i 1980-årene, da økonomien slo feil på grunn av raskt fallende oljepriser, ble det spenning mellom de som støttet Bendjedids økonomiske liberaliseringspolitikk og de som ville vende tilbake til en mer statisk modell. I oktober 1988 kom det til mellom demonstrerende ungdommer som ropte slagord mot presidenten og militære styrker. Disse spredte seg til Oran, Annaba og andre byer og førte til flere hundre døde. Bendjediid ønsket da å innføre et flerpartisystem i landet. Men i 1992 intervenerte de militære og stoppet valget for å hindre at den islamistiske Front Islamique du Salut (FIS) fikk makt. De tvang Bendjedid fra makten. Dermed ble den lange og blodige borgerkrigen i Algerie innledet.
