Cessna L-19 Bird Dog er et militært observasjons- og rekognoseringsfly. Den sivile varianten av flyet går under betegnelsen Cessna 305.
Bakgrunn
Mot slutten av 1940-tallet ønsket US Army å erstatte sin flåte av aldrende L-4 og L-5 observasjonsfly med en ny type. Cessnafabrikken i Wichita, Kansas, begynte derfor høsten 1949 utviklingen av et helmetall observasjonsfly basert på US Army spesifikasjoner for den nye typen.
Fabrikken hadde ingen eksisterende modell som passet og startet arbeidet med blanke ark. Ved å bruke halen fra Cessna 195 og vingene fra Cessna 170, klarte konstruktørene å få en prototype ferdig på tre måneder. Med fabrikkens typebetegnelse 305, fløy den for første gang den 14. desember 1949, ført av Henry Waring.
Som vanlig skulle det arrangeres en konkurranse mellom de forskjellige fabrikkene som var med i prosjektet. Denne tok til på Wright Field i Ohio den 16. april 1950. En Cessna 305, med registreringsnummer N41694, mot konkurrentene Luscombe T-817-L, Piper PA-18, Taylorcraft 18 og Fletcher FL-23.
Flyet fra Cessna kom fra prøvene med gode resultater, og den første kontrakten på 418 fly ble muntlig meddelt fabrikken allerede den 16. mai samme år. I juli 1950 begynte krigshandlingene i Korea, noe som satte fart i produksjonen av den første serien. Modell 305 hadde nå fått den militære betegnelsen L-19, og de første flyene ble overtatt av US Army i begynnelsen av desember 1950. Av de 100 første flyene ble hele 97 levert direkte til Korea for bruk av de amerikanske styrkene der.
Flyet viste seg å være svært anvendbart, og ble også tatt i bruk av US Air Force (USAF)og US Marines, blant annet under Vietnamkrigen. I 1962 ble flyet omdesignert til O-1, og flyene i tjeneste i USAF ble etterhvert erstattet av O-2 Skymaster. I US Army var flyet imidlertid i bruk frem til slutten av Vietnamkrigen.
Norge hadde i 1955 mottatt 16 Piper L-18C Super Cub, som dannet grunnstammen i det som etter hvert ble Feltartillerietsfly-OP-tjeneste. Flyene var levert kostnadsfritt som en del av det amerikanske våpenhjelpprogrammet. Da fly-OP-tjenesten etter hvert skulle utvides, ble Luftforsvaret tilbudt den mer moderne Cessna L-19A, også disse vederlagsfritt som en del av våpenhjelpen (MAP). Ansvarsforholdet for OP-flyene var delt slik at Luftforsvaret hadde det tekniske ansvaret og Feltartilleriet det operative.
Flyene ble rulleført i Luftforsvaret. Den 7. september 1960 ankom de to første flyene til Oslo i kasser. Montering og klargjøring ble satt bort på kontrakt til Widerøe's Flyveselskap A/S. Begge flyene var opprinnelig levert fra Cessna i 1952, men hadde tydeligvis stått lagret siden da. Flytiden var 0 timer på så vel skrog som motor ved ankomsten hit til landet. Propellene var derimot godt brukte, med en gangtid på over 1000 timer. Etter avsluttet montering på Fornebu, ble flyene overført til Værnes og tilsluttet Cub-avdelingen der. Luftforsvarets kjenningsbokstaver for Cessna L-19A ble CE, etterfulgt av flyets individuelle bokstav, f.eks. CE-A.
De neste fem av den første leveransen på syv Birddogs ankom Norge ombord på Wilh. Wilhelmsens MS «Terrier» den 3. november 1961. Igjen var det Widerøe's på Fornebu, som fikk klargjøringsjobben. To av flyene, 51-12641 og 51-12610, var blitt skadd underveis da lasten hadde forskjøvet seg. Skadene var imidlertid ikke verre enn at de lett lot seg reparere. Dette var også lagrede fly med 0 timers gangtid. Alle fem ble etter hvert fløyet fra Fornebu til Værnes.
Den amerikanske hærens typebetegnelse ble som nevnt endret fra L-19A til O-1A i 1962. Det vil si at flyene hadde den nye betegnelsen gjennom størstedelen av tjenesten i Norge. Det tok imidlertid noe tid for Luftforsvaret og Hæren gikk konsekvent over til den nye typebetegnelsen.
Det finnes i dag et sivilt registrert eksemplar i Norge (LN-WNO) i forsvarets farger. Denne har hjemmebase på Kjeller.
.jpg)
_AN2031277.jpg)
