Hans dikt ble i sin tid benyttet i undervisningen av det spanske språk (Republic Act No. 1881).[3] De to andre var Jose Palma (1876–1903) og Fernando María Guerrero (1873–1929).
Liv og virke
Bakgrunn
Etter grunnskolen gikk han på Ateneo Municipal i Manila, der han to bakkalaureat i de frie kunster (Bachilles en Artes) i 1894. Han begynte senere på det juridiske studium ved Santo Tomas-universitetet. Men før han fullførte det, sluttet han seg i 1896 til den filippinske revolusjon.
Journalist, dikter
Han var også med i redaksjonen av avisen La Independencia, der han skrev under signaturene Catulo (under Antonio Luna) eller Isagani..[4] Hans første utgitte dikt var El Terror de los Mares Indicos i avisen El Comercio. Andre kjente dikt er Al Heroe Nacional, Mi Raza, A La Bandera, La Siesta, Sobre El Plinto (tilegnet Mabini), A Emilio Jacinto, Los Martires Anonimos de la Patria og El Solo de la Independencia.
Etter freden fortsatte han sin juridiske utdanning (avslutning i 1908) og arbeidet som journalist i en rekke aviser, som La Fraternidad, La Democracia, La Patria og El Renocimiento. Senere arbeidet han også som jurist.
Hans dikt Al Heroe Nacional («Til nasjonalhelten») hyller José Rizal.[2] MDette hans mest berømte verk er ofså kjent som A Rizal (til Rizal).
I en diktsamling ved navn Pentélicas beskriver han levende de filippinske landskap. Hans beherskelse av det spanske språk var mesterlig; man skrev dessuten også på engelsk.
Han sluttet seg til Nacionalista-partiet som etterstrebet filippinsk uavhengighet fra USA.[5] Han avslo i 1935 et tilbud om å bli en av president Quezons juridiske rådgivere.
Referanser
^Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 85182/cecilio-apostol, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
