Catherine Booth[11] (født Mumford, 1829–1890) grunnla Frelsesarmeen sammen med sin mann William Booth, og omtales som Frelsesarmeens mor.
Liv og virke
Catherine Mumford giftet seg med William Booth 16. juni 1855. Catherine var av den oppfatning at kvinner både kunne og burde forkynne[12], og at kvinnen slett ikke var mannen underlegen – bortsett fra i fysisk styrke og mot, som hun skrev i et hefte om kvinners rett til å forkynne.[13] Hun delte denne overbevisningen med Phoebe Palmer (1807-1874), som var en kvinnelig evangelist i metodistkirken. Catherine Booth delte også mange av Palmers teologiske standpunkter, særlig innenfor hellighetslæren.
Teologisk var Catherine Booth i tillegg preget av kvekernes lære. Dette gjaldt i særlig grad deres syn på sakramentene og kvekersamfunnets sosiale engasjement, som også kunne få politiske konsekvenser. Et tydelig eksempel på hennes sosialpolitiske engasjement er den såkalte «The Maiden Tribute Campaign», som ble igangsatt for å hindre barneprostitusjon i Storbritannia. Dette førte til at lavalderen for samtykke til seksuelle handlinger ble hevet fra 13 til 16 år.[14] Et av hennes ofte siterte utsagn var «If we are to better the future we must disturb the present»[15] (norsk: «Vi kan ikke skape en bedre framtid uten å forårsake uro i nåtiden»).
Sammen med George Scott Railton var det også hun som i en stor grad etablerte Frelsesarmeens trosartikler og det som etter hvert skulle utvikle seg til å bli Frelsesarmeens håndbok i troslære. Catherine Booth var også en produktiv forfatter (se bibliografi), og bidro også med manuskripter til William Booths taler i tillegg til sin egen forkynnelse. Hennes bøker blir stadig utgitt i nye opplag.[16]
I 1860 holdt hun sin første offentlige tale. Frelsesarmeen hadde kvinnelige offiserer som både talte og ledet menigheter, mange år før kvinner fikk stemmerett ved politiske valg. Datteren Evangeline Booth ble Frelsesarmeens fjerde general (verdensleder).
Den 4. oktober 1890 døde Booth av kreft, etter lang tids sykeleie.
