Erkebispedømmet Lima i PeruCarlos Castillo Mattasoglio rett etter sin bispevielse.
Carlos Gustavo Castillo Mattasoglio (født 1950) er en peruanskkatolsk prelat og erkebiskop av Lima og dermed Perus primas. Han ble kardinal den 7. desember 2024.
Liv og virke
Bakgrunn
Carlos Castillo Mattasoglio er sønn av politioffiseren[2] Augusto Castillo Huza og hans hustru Angélica Mattasoglio.
I fem år var han lærer i gruvebyen Cerro de Pasco inne på Andesfjellenes høysletter. Deretter gikk han inn på presteseminaret Santo Toribio di Mogrovejo i Lima, og ble etterhvert sendt til Roma for studier der.
Han ble værende i Roma som seminarprest og i 1985 oppnådde han en grad i teologi fra Det pavelige gregorianske universitet. I 1987 mottok han sin doktorgrad i dogmatikk fra Gregoriana.[4] Temaet for avhandlingen hans, Acerca de la conversión en la Historia de las Indias de Bartolomé de Las Casas, var begrepet konvertering i Bartolomé de Las Casas' teologiske tenkning.
Etter hjemkomsten til Peru virket han i sjelesorgen, blant annet ved pilegrimskirken Las Nazarenas i Lima. Hans forbilde som sjelesørger var hjelpebiskopGermán Schmitz.[5] Fra 1987 og frem til han ble nominert til biskop, var Castillo foreleser ved Det pavelige katolske universitet i Peru. Han var nestleder for Consejo Lima i stipendorganisasjonen Latinamerika-Tyskland.[6] Fra 1991 til 1999 var han ansvarlig for sjelesorgen ved Universitetet i Lima, og fra 1996 også for ungdomspastoral og kallspastorale. Fra 1990 til 2001 var han også medlem av ungdomskommisjonen til Den peruanske bispekonferanse.[4]
Under seremonien var det Gustavo Gutiérrez som på vegne ab kirken i Lima formelt bad den pavelige nuntius om å ordinere fader Castillo Mattasoglio.[7]
Kardinal Cipriani sa da utnevnelsen av Castillo ble offentliggjort at den ikke måtte fortolkes politisk som et uttrykk for støtte til Det pavelige universitet eller fior frigjøringsteologien, eller nedvurderende mot Opus Dei.[8] Men Austen Ivereigh kalde den «et kirkelig jordskjelv».[9] Uten å nevne Cipriani, sa kardinal Pedro Barreto at Castillos utnevnelse «fører den peruanske bispekonferanse meget nærmere realiseringen av den kirke vi alle drømmer om, en kirke som er fattig og for de fattige, en kirke som skrekker seg ut, en kirke som står nærmere dem som nå lider»".[10]John L. Allen jr. påpekte forskjellene mellom Cipriani og Castillo hva gjelder frigjøringsteologirn og Det paveliige universitet, skrev at «det er fortsatt temmelig uvanlig at en kardinals arv blir nedrevet in real time helt som på denne måten».[11]
Den 6. oktober 2024 kunngjorde pave Frans at han ville ta ham inn i kardinalkollegiet den 8. desember 2024.[13] Kort etter ble dato endret til 7. desember 2024. Han fikk ved kreeringen den dag tittelkirken S. Maria delle Grazie a Casal Boccone.
Verker
Libres para creer, la conversión según Bartolomé de Las Casas en la Historia de las Indias, Fondo Editorial PUCP, 1993.
Teologia della rigenerazione, EMI, (2001).
La opción por los jóvenes en Aparecida, CEP-IPADEJ-IBC, (2008).
Joven, a ti te digo, ¡levántate!, CEP, (2009).
Caminando en el amor. El pastor de una Iglesia viva. Homenaje al cardenal Juan Landázuri Ricketts en el centenario de su nacimiento (editor), Fondo Editorial PUCP, (2014).
^Juan Alberto Osorio Torres: Tradición y utopía pastoral. Antropología de la Diócesis desde el nacimiento de la Diócesis de Lurín: 1954–1996. Diss., Pontificia Universidad Católica del Perú, Lima 2013, s. 268.
^«El Consejo de Lima» (på spansk). Intercambio Cultural Alemán-Latinoamericano – Consejo de Lima. Besøkt 8. april 2019.
.jpg)
.svg)
