Carl Ben Eielson var norskamerikaner som sønn av de norske innvandrerne Olava Rendine (født Baalson) og Olaf Eielson. Hans flyinteresse ble vakt allerede i bandommen.
Under første verdenskrig ble han utdannet til militærflyver, men kom ikke til fronten i Europa før krigen var over. Etter krigens slutt startet han sammen med venner Hatton Aero Club og med et utrangert krigsfly, en Jenny, turnerte han Midtvesten med barnstorming.
I februar 1924 fløy han Alaskas første luftpostrute fra Fairbanks til MacGrath, en fire timers tur som tok 21 dager med hundespann. I 1926 fløy han luftpost i Florida, og ble senere samme år engasjert av den australske polarforskeren Hubert Wilkins som pilot. Sammen skulle de fly fra Point Barrow i Alaska til Spitsbergen. Hensikten var å se om det fantes land mellom Alaska og Nordpolen.[3]
De gjorde to mislykkete forsøk i 1926 og 1927, og i 1928 klarte de det. 21. april 1928 landet de ved radiostasjonen i Barentsburg etter et fire døgns ufrivillig opphold på Daudmannsodden. I den antarktiske sommer 1928–1929 var han med på kartlegging av land på Den antarktiske halvøy. Hvalkokeriet «Hektoria» ble brukt som base.
I juni 1929 ledet Carl Ben Eielson det nystartede Alaskan Airways i Fairbanks.[4]
Redningsaksjon, død
Eielson omkom 9. november 1929, da hans Hamilton H-47 havarerte under en forsøkt redningsaksjon 15 personer fra lasteskipet Nanuk som lå fastfrosset nord for Beringstredet.[5] I 1928 fikk han Norsk Aero Klubbs hederstegn.[6] Eielson er også hedret flere steder i USA, blant annet bærer flybasen i Fairbanks hans navn. I Endicott Mountains heter en fjelltopp «Mount Eielson». I 1958 fikk han sitt navn i National Aviation Hall of Fame i Ohio, der alle amerikanske flypionerer minnes.[7]
Eielson er gravlagt i hjembyen Hatton, hvor hans barndomshjem er et museum med memorabilia fra hans liv.[8]
Litteratur
Dorothy Page: Polar Pilot. The Carl Ben Eielson Story
Referanser
^Find a Grave, oppført som Carl Benjamin Eielson, Find a Grave-ID 6283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]