Canones Nidrosienses er en samling kirkerettsforskrifter som ble innført i Norge i forbindelse med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152-53 eller noe senere i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1163, eller i 1170-årene. Dokumentet med kirkereglene ble funnet i 1930-årene sammen med Magnus Erlingssons kroningsed i et engelsk manuskript fra 1200-tallet.[1] Det er skrevet på latin, men er senere oversatt til norsk (nynorsk) av Eirik Vandvik[2].
Innhold
Innholdsmessig er Canones bygd på innholdet i kirkeretts-«eksperten» Gratians Dekretum (Decretum Gratiani) fra ca. 1140. Det er delt i 15 punkter eller Canones:
Can. 1: Kirkeeiernes plikter og rettigheter
Can. 2: Geistlighet og krigstjeneste
Can. 3: Forbud mot legmannsinvestitur
Can. 4 og 5: Erkebiskop- og biskopvalg
Can. 6, 7 og 8:Regulering av presteekteskapet
Can. 9: Bestemmelser om dåp
Can. 10: Forbud mot skilsmisse
Can. 11: Forbud mot å drive handel
Can. 12: Forbud mot å ordinere fremmede klerker
Can. 13: Bestemmelser om tiendens betaling
Can. 14: Forbud mot jernbyrd
Can. 15: Forbud mot å bære pyntede skaut
Opprinnelse og datering
Canones Nidrosiensies er det eldste norske bevarte regelsett for den norske kirken, men det bygger på tidligere kirkelig lovgivning fra andre kilder.[3]. Tidspunktet for iverksettelsen av reglene er imidlertid sterkt omdiskutert. Det ble først antatt at det var den pavelige utsending, kardinalNicholas Breakspear (Nikolaus av Albano), den senere pave Hadrian IV, som hadde med seg dokumentet da han kom til Norge i 1152 for å opprette det norske erkebispesetet i Nidaros (Trondheim).
Walther Holtzmann hevdet at dokumentet heller stammer fra tiden rundt dåpen eller kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1162 eller 1163, og da forbundet med den pavelige legat under kroningen, subdiakonen Stefano av Orvieto.
En grundig gjennomgang av dateringsspørsmålet er foretatt av Vegard Skånland (1969) som konkluderte med at dokumentet er noe yngre, fra 1170-tallet,[4] og utformet av Øystein Erlendsson som var erkebiskop i Nidaros etter at den første erkebiskopen Jon Birgersson var død i 1157.