Camille Chamoun

Camille Chamoun
Født3. apr. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Deir el Qamar
Død7. aug. 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Beirut
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Libanons president (1952–1958)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1934–1952)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1960–1964)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1968–1987)
  • président du Parti national-libéral du Liban (1958–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité Saint-Joseph (–1923) (studieretning: lov og rett)[5]
BarnDany Chamoun
Dory Chamoun
PartiConstitutional Bloc (1934–1958)
National Liberal Party (1958–1987)
NasjonalitetDet osmanske rike (1900–1918) (avslutningsårsak: dissolution of the Ottoman Empire)
Lebanese Republic under French mandate (1920–1943)
Libanon (1943–)
UtmerkelserStorbånd av Sedertreordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1957)[6]
Camille Chamoun på Commons

Camille Nimr Chamoun (arabisk: كميل نمر شمعون, Kamīl Sham'ūn; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990).

Chamoun ble utdannet til advokat i Frankrike. Han ble valgt inn i det libanesiske parlamentet for første gang i 1934, og han ble gjenvalgt ved valgene i 1937 og 1943. Som forkjemper for Libanons uavhengighet fra Frankrike, ble Chamoun arrestert den 11. november 1943, og satt fengslet i elleve dager, sammen med Bishara el-Khoury og Riad Al Solh. Massive offentlige protester førte til hans løslatelse den 22. november 1943 som også feires som Libanons frigjøringsdag.

Chamoun ble gjenvalgt til den libanesiske nasjonalforsamlingen, i 1947 og 1951, og han satt som ambassadør til Storbritannia fra 1944 til 1946, og som ambassadør til FN etterpå. Da president Bishara el-Khoury ble tvunget til å gå på grunn av påstander om korrupsjon i 1952, ble Chamoun valgt til å erstatte ham. Mot slutten av presidentperioden, forsøkte forskjellige arabiske grupperinger med betydelig støtte i Libanons muslimer (spesielt sunni-muslimer) å styrte Chamoun og hans regjering i juni 1958. Chamoun var grunnlegger av National Liberal Party, og som leder av dette patiet ble han valgt til nasjonalforsamlingen igjen i 1960. Han ble beseiret ved valget i 1964. Chamoun huskes som en av de viktigste kristne nasjonalistiske ledere i Libanon.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camille-Chamoun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camille N. Chamoun, Munzinger IBA 00000004972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119899810[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «الموقع الرسمي لرئاسة الجمهورية اللبنانية: السيرة الذاتية لفخامة رئيس الجمهورية اللبنانية كميل شمعون», besøkt 16. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-B-1957-14223[Hentet fra Wikidata]