Børre Arnold Knudsen (1937–2014) var en luthersk teolog og prest som ble kjent som en av Norges mest markante motstandere av selvbestemt abort og liberale synspunkter i Den norske kirke. I andre sammenhenger enn abortkampen var han også kjent som bibellærer og salmedikter. Han var biskop i det uavhengige Strandebarm prosti fra 1997 til 2008, da han trakk seg fra sin posisjon grunnet helseutfordringer.
Knudsen tjenestegjorde først som feltprest i Troms før han ble kallskapellan i Malangen og senere sogneprest i Balsfjord. Ved et tilfelle søkte han jobb som sokneprest i Jostedalen i Sogn, men valgte å trekke søknaden som følge av menighetsrådet der ville nektet ham å bruke alkoholholdig vin i nattverden.[4]
Knudsen frasa seg, etter modell fra Den norske kirkes handlinger under andre verdenskrig, den statlige delen av sitt presteembete i 1979, da loven om fri abort trådte i kraft. Han virket som menighetsprest i Balsfjord frem til 1983, da han i Høyesterett ble fradømt presteembetet sitt.
I 1984 ble Balsfjord Valgmenighet grunnlagt, og Knudsen ble kalt hit som prest, hvor han virket siden.
I 1997 ble Knudsen vigslet til biskop for «Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil», et initiativ fra en rekke prester i Den norske kirke (deriblant Ludvig Nessa, Per Kørner og Olav Berg Lyngmo) som hevdet å ikke lenger kunne ha tillit til sine egne biskoper, heriblant Lyngmos biskop Ola Steinholt, som hadde uttrykt offentlig støtte til likekjønnet samliv.
Vigslingen av Knudsen som biskop ble holdt i Kautokeino kirke, der Lyngmo var sokneprest. Knudsen virket som biskop for dette nettverket som han selv gjerne kalte «Den frie norske kirke» frem til sin avgang som biskop i 2008.
I etterkant holdt Balsfjord, Tromsø og Kautokeino valgmenigheter som en enhet, mens resten av nettverket organiserte seg annerledes. I 2013 ble Thor Henrik With (sønn av tidligere biskop i Den norske kirke, Thor With), vigslet til biskop for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, hvor disse tre menighetene inngikk.
Abortmotstand
Etter at retten til selvbestemt abort ble lovfestet i 1978 la Knudsen i 1979 ned den statlige delen av embetet som sokneprest i Balsfjord og nektet å motta lønn fra staten, men han fortsatte å utføre de kirkelige embetspliktene.
I 1980 reiste Staten ved kirkeminister Einar Førde avskjedssak mot Knudsen for embetsforsømmelse. I Malangen herredsrett ble Knudsen frikjent. Dommeren la til grunn at abortloven var uforenlig med evangelisk-luthersk religion og dermed i strid med Grunnlovens paragraf 2.
Høsten 1983 avsa Høyesterett dom i ankesaken. Knudsen ble da avskjediget fra embetet som sogneprest i Balsfjord.
Aksjonist
Børre Knudsen ble anfører for prestene som fra 1978 aksjonerte mot loven om selvbestemt abort. På store deler av 1980- og 1990-tallet iscenesatte han flere protestaksjoner, særlig sammen med presten Ludvig Nessa. De aksjonerte i form av salmesang og bønn ved gynekologiske avdelinger ved flere sykehus, foretok symbolske fosterbegravelser og brukte fosterdukker innsmurt i ketsjup som virkemidler i forskjellige sammenhenger.
Mange av de symbolske aksjonene, som da Knudsen på den jødiske forsoningsdagen (yom kippur) knelte ned foran Stortinget og tømte et kar med bukkeblod over hodet, fikk stor oppmerksomhet i media. Både ved denne og mange andre anledninger ble Knudsen og hans medprotesterende arrestert av politiet.
I 1987 dannet Knudsen og Nessa protestorganisasjonen Aksjon Nytt Liv. Fra 4. til 24. oktober 1994 sonet Knudsen ubetalte bøter i Tromsø kretsfengsel. Bøtene var ilagt for ordensforstyrrelse på forskjellige sykehus.[5]
I 1997 ble dette nettverket utvidet da Finnmarksprestene Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo brøt med sin overordnede, biskop Ola Steinholt, på grunn av hans standpunkt i homofilispørsmålet. Sammen med de andre prestene i «Strandebarm Prosti» valgte å de å utpeke og vigsle Knudsen til alternativ «motbiskop» i sammenslutningen «Den Norske Kirke i eksil».
1. november 2008 gikk Knudsen av som biskop i «Den Norske Kirke i eksil», elleve og et halvt år etter at han ble «vigslet» i Kautokeino kirke. Knudsen understreket at hans planlagte avgang utelukkende skyldtes hans svekkede helse.[6] Fratredelsen kom imidlertid i kjølvannet av en intern konflikt i Strandebarm Prosti, der Knudsen og Nessa stod på hver sin side.[7]
Knudsen var sønn av presten Rolf Godwin Knudsen, og tilbrakte størsteparten av oppveksten i Bergen, der faren var sokneprest. I tidlig barndom opplevde Børre at faren ble arrestert av Gestapo for å ha advart konfirmantene sine mot å la seg verve til militærtjeneste under Quislings regjering. Rolf Knudsen var en av de aller første prestene i Norge som ble arrestert slik, og slapp ut igjen senere uten varige mén.
Rolf Knudsen døde brått den 6. juli 1956, i en alder av 49 år[8]. Da var Børre 19 år gammel, og hadde nylig bestemt seg for å studere teologi og bli prest, som faren.
Børre Knudsen giftet seg i 1964 med Ragnhild Iden, og fikk fem barn, deriblant Kjersti Sunniva Iden Knudsen.[9]
Salmediktning og bokutgivelser
Børre Knudsen var Petter Dass-ekspert og salmedikter. Som salmedikter hører han til i tradisjonene fra nettopp Petter Dass, Kingo, Brorson og Grundtvig. I 1976 utgav han sammen med Willy Abildsnes og Bjørn Bjørneboe salmeheftet Det hellige bryllup, hvor drøyt 20 salmer er signert Børre Knudsen. Salmesamlingen har særlig fokus på sakramentsteologi og brudemystikk.
En del av Knudsens salmer er inntatt i Den katolske kirkes salmebok, Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunns salmebok og i Den svenske kirkes salmebok, men Knudsen hadde nektet dem inntatt i Norsk Salmebok. Liturgikommisjonen tok likevel Knudsens dåpssalme Farao nådde oss inn som ledd i Gudstjenestebokens liturgi for Påskenatt og i salmeboktillegget Salmer 1997. I 2013-utgaven av Norsk salmebok ble denne salmen samt Mitt eneste håp er det som jeg fikk i den hellige dåp tatt inn.
1997: «Bort syndig legestue, vi vil i stallen gå» – perspektiver på Brorsons julesalmer og Et stort mysterium – to små hefter utgitt av Kirkelig Fornyelse
2010: Himmelrikets nøkler – Prekener og artikler – utgitt på Luther forlag
Annet kulturelt arbeid
I 1984 ble Børre Knudsen hentet inn som faglig konsulent i forbindelse med oppsetningen av Hålogaland Teaters stykke om Petter Dass.
Bøker om Børre Knudsen
Allerede i 1979 kom heftet Statens religionsvesen og Jesu Kristi kirke – aktstykker til Børre Knudsen-saken redigert av Alf B.Oftestad. Børre Knudsen-dommen i Malangen herredsrett og Børre Knudsen-saken og høyesterettsdommen ble utgitt på Universitetsforlaget i 1982 og 1983. I 1982 ble også Hva nå – Børre Knudsen av Dag Stange utgitt på Vårt Land forlag. Året etter utgav Arne R. Hagen både Arbeiderpartiet oppunder messeserken – avskjedssaken mot sokneprest Børre Knudsen og Jusen i Knudsensaken. I 1988 utgav Niels Chr. Geelmuyden en biografi om Knudsen med tittelen En prest og en plage.[10]
I 2014 kom dokumentarfilmen En prest og en plage, der Børre Knudsen ble portrettert. Tittelen var hentet fra Nils Chr. Geelmuydens bokutgivelse i 1988.[12]
Akademiske verker om Børre Knudsen
I 2012 leverte Richard Skollevoll, da student ved Universitetet i Tromsø, masteravhandlingen Børre Knudsens teologi mellom mystikk og kirkekamp.[13]
I 2018 leverte Sondre B. R. Øverby, da student ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, masteravhandlingen Jesu kjød og blod i munnen synger verden ny fra grunnen: Børre Knudsen som salmedikter.
I 2019 leverte Benjamin Bjørnsen Anda, da student ved Norsk Lærerakademi, masteravhandlingen Sanger fra Moria Berg: Om Willy Abildsnes' og Børre Knudsens salmediktning.[14]
