Bygdøy allé (Oslo)

Bygdøy allé
Bygdøy allé ved krysset med Thomas Heftyes gate
Basisdata
Navn		Bygdøy allé (1–135)
Land		Norge
Strøk		Frogner, Skøyen
Bydel		Frogner, Ullern
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Navngivning		1891
Tilstøtende		Solli plass, Skovveien, Niels Juels gate, Gabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimleveien, Fritzners gate, Elisenbergveien, Thomas Heftyes gate, Erling Skjalgssons gate, Nobels gate, Hafrsfjordgata, Kristinelundveien, Drammensveien, Ottar Birtings gate, Ingegjerds vei, E 18, Frognerstranda, Karenslyst allé, Sjølystveien
Bukken Bruses vei
Bygdøy kapellvei
Bygdøy allé 59°55′07″N 10°42′13″Ø
Bygdøy allé på Commons

Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92^[1]; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den,^[2] og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.

Bygdøy allé ble planlagt i 1889 som en parisisk boulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og reduserte den til halv bredde. Bare ved Frogner kirke ses det hvor bred den egentlig skulle være.^[3]

Gaten er 1.400 meter lang og hadde i 2010 en kjøretøytrafikk på hverdager på 21 000.^[4] Den er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom.

Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.

Bygninger

Fra Solli plass til Gabels gate

Nr	Bilde	Beskrivelse
1		Bygård oppført 1891 ved arkitekt Bernhard Steckmest. Hjørnebygning på fire etasjer; hjørnepartiet mot Bygdøy allé i fem etasjer med gavl.[5] Hele kvartalet (nr. 1-9) kalles «Pariserkvartalet», og har én sammenkomponert fasade.[6]
2		Hydrobygget, et høyhus på 14 etasjer oppført 1960 ved arkitekt Erling Viksjø.[7] Tidligere hovedkvarter for Yara, og før dette Norsk Hydros administrasjonsbygg. Nå eiet av Norsk Hydros Pensjonskasse som leier det ut[8], bl.a til Norad og Advokatfirmaet Haavind.
3		Bygård oppført 1891 ved arkitekt Carl Aaman.[5] Restauranten Bagatelle holdt til her.
4		Frittliggende kontorbygning oppført 1924 ved arkitekt Magnus Poulsson. Mønstermurte fasader i slemmet tegl.[9]
5-7		Bygård oppført 1891-93 ved arkitekt Bernhard Steckmest.[5]
8		Hjørnegård (ark Carl Michalsen) ved Niels Juels gate byggemeldt 1896 for Edvard Danielsen. Fire etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Forretninger i første etasje, for øvrig boliger.[10]
9		Bygård oppført 1893 ved arkitekt Olaf Boye.[5]
10		Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Aaman. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, rik fasadedetaljering.[5] Bosnia-Hercegovinas ambassade holder til her.
11		Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1895 for murmester J. Rasmussen.[11] Fire etasjer samt loftsetasje. Fasade av rød tegl med pussede flater som kontrast. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[12]
15		Hjørnegård (ark. N.S.D. Eckhoff byggemeldt 1897 for egen regning. Fem etasjer i tegl med pussede og upussde flater. Brukket hjørne med hengende karnapp.[13]
16		Bygård (ark. Johan Storm Munch) oppført 1898.[14] Fire etasjer samt loftesetasje. For det meste rød tegl i fasaden. Listeført.[15]
17		Bygård oppført 1898 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Nyrenessanse.[5]
18		Bolig- og forretningsgård (ark. Georges Heinecke) byggemeldt i 1898. Fem fulle etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (innredet 1975).[16]
19		Leiegård (ark. Henry Bucher) oppført 1898–99 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer, hvorav tre med pusset fasade, samt høy lofsetasje.[17]
21		Leiegård (ark. Carl Michalsen) byggemeldt 1897 for murmester Carl Wilhelm Fredrik Christensen. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. To vertikalakser med balkonger og gavler samt felt med fasadeornamenter.[17]
25-27		Bygårder oppført mellom 1911 og 1922.[18] Arkitekt Syver Nielsen.[19]

Fra Gabels gate til Thomas Heftyes gate

Nr	Bilde	Beskrivelse
20		Bygård i funkisstil med 143 småleiligheter oppført i 1937 ved arkitekt Frithjof Stoud Platou. Gården hadde tidligere nummer 20–24.[20]
26		Bygård oppført 1921 ved arkitekt Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne ligger en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter. Denne hadde tidligere adressen Bygdøy allé 26 (Gleditsch' bygård var tidligere nummer 28), men har nå adresse Mogens Thorsens gate 15 og har adkomst herfra.[21][22]
28 B		Bygård oppført 1899 ved arkitekt Carl Konopka. Hjørnebygning i nyrenessanse, fasade i gul tegl.[5]
34, 38		Gimlekomplekset. Oppført 1918 ved arkitektene Harald Hals og Lorentz Harboe Ree. Store leiegårder i nyklassisisme; del av større kompleks sammen med Sophus Lies gate 6-10, Fritzners gate 17-21 og Gimle terrasse 3-7.[23]
36		Frogner kirke. Oppført 1907 ved arkitekt Ivar Næss. Nyromansk, fasade i granitt.[24]
39		Gimle kino, åpnet 1939.
45-47		To bygårder oppført 1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend; hver bygning med stor midtrisalitt.[18]
51 A-B		To bygårder oppført 1911 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Jugend; fasader i pusset tegl med utforming som i nr. 45-47.[18]
53		Bygård oppført 1901 ved arkitekt Samuel Borgfelt. Blanding av nyrenessanse og nybarokk; fasade av gul tegl. Pensjonat fra 1914, senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum.[25]
55-59		Tre bygårder oppført 1900-02 ved arkitekt Samuel Borgfelt. Hjørneparti med tårn mot Elisenbergveien.[26]
61		Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99.[27] Listeført.[28]
63		Bygård (ark. Marius Finstad Leyell) oppført 1897–99.[29][27] Listeført.[28]

Fra Thomas Heftyes gate til Sjølyst

Nr	Bilde	Beskrivelse
60		Bygård oppført 1898 ved arkitekt Ivar Cock. Nyrenessanse. Tårnoppbygg og arker på hjørnet senere revet.[30]
62		Bygård oppført 1899 ved arkitekt Frithjof Aslesen. Nyrenessanse.[30]
64		Bygård oppført 1899 ved arkitekt Johan Storm Munch. Nyrenessanse.[30][14]
66		Bygård oppført 1928 ved arkitekt Holger Sinding-Larsen, opprinnelig med bensinstasjon. Funkis/klassisisme.[30]
68-70		Bygårder oppført 1930 som hybelhus ved arkitekt Olaf Schjøll. 1920-tallsklassisisme. Arnulf Øverland bodde i nr. 70 1935-41.[30]
69		Bygård oppført 1896–99 ved arkitekt Frithjof Aslesen.[31]
76		Frittliggende bygård oppført 1925 ved arkitekt Magnus Poulsson. Nyklassisisme. Latvias ambassade.[32]
77		Pusset teglvilla oppført 1924 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Sundts premie 1924. Nyklassisisme.[33] Nå argentinsk ambassadørbolig.[29]
78		Her stod tidligere en nybarokk villa.[34] Nåværende bygning oppført som ambassadebygning for den sveitsiske stat i 1985 ved arkitekt Jon Henrik Christensen.[32] Her holdt Sveits' ambassade til inntil den flyttet i 2014. Huser nå De forente arabiske emiraters ambassade.
79		Murvilla oppført 1924. Var Oslos dyreste bolig i 2008.[29][35]
88-92		Tre frittliggende bygårder oppført 1938 ved arkitekt Frithjof Lykke-Enger. Funkis.[32]
87 B-D		Del av boligkomplekset Heia. Funksjonalisme. Tre romslige rekkehus på to etasjer og underetasje. Oppført 1935 ved arkitekt Nicolai Beer. Fasader av pusset bimsstein.[36]
91-103		Del av boligkomplekset Heia. Utgjør sammen med Ottar Birtings gate 1-5b tilsammen 13 store boenheter. Funksjonalisme. Oppført ved arkitekt Nicolai Beer 1932-34. Bygninger på to etasjer og underetasje, store panoramavinduer, fasader av pusset tegl.[36]
123-127		Tre leiegårder oppført 1955-56 ved arkitekt Jan Lie-Nielsen. Seks, syv og åtte etasjer.[19]

Kastanjealleen

Alleen er godt kjent, og tema for Jens Book-Jenssens sang Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé.

De opprinnelige ca. 230 trærne ble plantet i 1896–97, trolig etter forbilde i Paris. Rundt 1930 var trærne så store at beboerne klaget over skyggevirkningen. Bygartner Marius Røhne mente valget av treslag var feil, og foreslo på slutten av 1930-årene at annethvert tre burde fjernes, men det ble ikke gjennomført. Fra 1985 er det plantet nye trær til erstatning for de som dør. I 2010 var det 122 opprinnelige trær i alleen og 87 plantet etter 1985. Fra 1970-årene har saltskadene vært økende, og alleen har senere fremstått stadig mindre enhetlig.^[37]

Ved en tilstandsvurdering i 2010 av de da 209 kastanjetrærne kom det frem at trærne fordelte seg med om lag en tredjedel i hver av vekstfase, klimaksfase og avviklingsfase. Grunt jordsmonn, begrenset tilgang på vann og næring, påkjørsel av bil og snøbrøyting var trusler mot trærne, men veisaltingen var den viktigste årsaken til at arborist Erik Solfjeld anslo at 60 prosent av trærne ville være døde i løpet av 20 år.^[38] Senere har kastanjer blitt skiftet ut med rogn.^[39]

Referanser

1. «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
2. Selv om trærne besynges som kastanjer, er de i realiteten hestekastanjer, jf. NMBU Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine..
3. Arkitekt Lars Roede sitert i https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/dette-bor-oslo-angre-pa#gref
4. «Håp for Bygdøy allé?» park & anlegg 10/2010, side 18.
5. ^ Bruun, side 107
6. Steigan, Geir Tandberg (2009). «Arkitektur og historie i Oslo : Pariserkvartalet, Bygdøy allé 1-9». arc!/arkitekturhistorie.no. Besøkt 2. april 2010. 
7. Bruun, side 214
8. Nenyheter Arkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine. - Norad til Bygdøy Allé 2 - Norad har tegnet en leiekontrakt på mellom 8000 og 9000 kvadratmeter med Norsk Hydros Pensjonskasse i Bygdøy Allé 2 (29.05.2015)
9. Engh, side 107
10. Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 8
11. Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
12. (no) «Bygdøy allé 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
13. Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 15
14. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Johan Storm Munch (1862–1947)
15. (no) «Bygdøy allé 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
16. Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 18
17. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Bygdøy allé 21
18. ^ Bruun, side 159
19. ^ Tvedt (2000), side 86
20. Mørch, side 275
21. Bruun, side 109
22. Mørch, side 275
23. Engh, side 138
24. Bruun, side 143
25. «Arc! - Norum Pension, Bygdøy allé 53». www.artemisia.no. Besøkt 25. august 2017. «Denne store bygningen ble oppført som leiegård i årene 1900-01 for malermester Petter Johannesen fra Tønsberg, som et ledd i en utbygging av fire femdeler av et triangulært kvartal, der denne bygningen representerer et avkuttet hjørne mot en liten plass. P. Johannesen var byggherre for alle de fire bygningene, og som arkitekt engasjerte han Samuel Borgfelt fra Göteborg. Borgfelt har gitt alle disse bygningene beslektede stiluttrykk, men Norum Pension er den mest iøyenfallende av dem, med sine markante tårn og spir.» 
26. Bruun, side 108
27. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Marius Arnold Diem Finstad Leyell (1859-1941) (Arkitekturhistorie.no)
28. ^ (no) «Bygdøy allé 61–63». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
29. ^ Tvedt (2010), side 108
30. ^ Jakhelln, side 183
31. Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854-1921)
32. ^ Jakhelln, side 184
33. Engh, side 136
34. Bilde i Digitalt museum
35. Bakken, Christian (17. september 2008). «Hun kjøpte årets dyreste bolig». Nettavisen. Arkivert fra originalen 24. mai 2009. Besøkt 6. april 2010. 
36. ^ Bruun, side 180
37. «Allé med «feil» treslag.» park & anlegg 10/2010, side 21.
38. «Bygdøy allé: Tilstandsvurdering.» park & anlegg, 10/2010, side 20, 22 og 27.
39. «Ditt Oslo: Se rognen blomstrer i Bygdøy allé». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 16. mars 2015. 

Litteratur

• Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6. 
• Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo: En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05961-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I Heiberg, Kirsten. Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. 
• Mørch, Morten Ole (2009). Frogner – fra jordbruk og løkkeland til bydel. Bastion forlag. 
• Tvedt, Knut Are, red. (2000). Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0815-3. 
• Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. 

Portal: Oslo