Pilestredet 30 består av 3 bygårder. 30A og 30B (nærmest) ble i 2009 rehabilitert og inneholder nå omsorgsleiligheter og en museumsleilighet der hvor Edvard Munch bodde i barndommen. Blitzhuset i 30C er bakerst i bildet.
Foto: J. P. Fagerback, 2008
Bygård er en eiendom i en by, eller (i dagligtale) en bygning som er typisk for urban bebyggelse.
I moderne betydning er en bygård en stor bygning med mange leiligheter.[1]Tore Brantenberg skjelner mellom fire hovedtyper boligbygg i by: byvilla, atriumhus, rekkehus og bygård. En del byvillaer er to- eller firemannsbolig, men har et mer privat preg enn bygård som har indre arealer åpent for alle beboere.[2]
Historie
Bygårder fantes i Oslo cirka i 1025, hevdet nettstedet til Kulturhistorisk museum i 2011.[3] Middelalderens bygårder var gårder i byen med husdyr, lager for for og annet som hører til på en gård. I middelalderens bygård var forskjellige funksjoner som kjøkken, toalett og soverom ofte plassert i adskilte bygg. Bygårdene i middelalderen var ofte avgrenset mot omgivelsene med gjerde og grind. For å kalles «gård» krevde Gulatingsloven at det skulle være minst tre bygninger: Stue («stofa», bolighus), eldhus (grovere arbeid og større matlaging) og bur (lager for mat og klær). En bygård kunne ha flere bygninger: skemma (en liten stue for kvinner), matstue, steinkjeller (brannsikkert lager), loft (lager i første og fint soverom i andre etasje), badstue, bakerhus, smie, utedo, krøtterhus, sjøbod og hage. Byggene kunne ligge i en lang rekke opp fra sjøkanten.[1] I Oslo er flere bygårder omtalt i middelalderske kilder. Et brev fra 1322 omhandler salg av bygården Belgen som ble solgt med «tuft, hus, loftstue, gårdsrom, strete og almenning». Den lå inntil både et strete og en allmenning og var dermed på hjørnet av et gatekryss.[4] Bygårdene kunne ha «-gård» i navnet, for eksempel Balstadgården eller Bandskjærgården i Trondheim.[5] Bygårder reist i Trondheim etter brannen i 1842 ble oftest anlagt etter samme plan: Et våningshus mot gaten, et portrom med adkomst til bakgård (gårdsrom) og innerst uthus.[6]
Et flertall av bygårder som ble bygget i Oslo ved århundresskiftet 1800-1900, var hovedsakelig ment for middelklassen.[trenger referanse] En del bygårder i Oslo er tilknyttet en byløkke.
